Hvis bedriften går godt, er det rimelig at de ansatte får igjen for dette i de lokale lønnsforhandlingene, sier Parats forhandlingssjef Turid Svendsen. De lokale forhandlingene skal blant annet ta hensyn til bedriftens økonomi, det betyr at de ansatte får gode tillegg i gode tider, og viser måtehold i dårlige tider.

Grunnlaget for de lokale lønnsforhandlingene finnes i tariffavtalene. Noen tariffavtaler, har bare lokale lønnsforhandlinger, mens andre har en kombinasjon av sentrale og lokale forhandlinger, sier Svendsen. Felles for de fleste bestemmelsene om forhandlinger er at det skal bygges på bedriftens økonomi, produktivitet, fremtidsutsikter og konkurranseevne. Dette innebærer at det er forholdene i den enkelte bedrift som er avgjørende, sier Svendsen. Det at vi er inne i en finanskrise hvor mange bedrifter har dårlig økonomi, og må spare inn, permittere og si opp ansatte, betyr ikke at de bedrifter som går godt skal komme unna med lave tillegg, understreker hun.

Likevel vil resultatet av de sentrale forhandlingene ofte gi en pekepinn på hva det er realistisk å få i de lokale forhandlingene, sier Svendsen. Spesielt gjelder dette de bedriftene hvor vi kun har lokale forhandlinger. I mange av disse bedriftene er det andre arbeidstakergrupper som har andre forhandlingsbestemmelser og som får sentrale tillegg.

Svendsen sier at YS har anslått at årslønnsveksten i NHO-området til å bli 3,72% i 2009. Resultatet fra de sentrale forhandlingene mellom YS og NHO inngår i dette. Her ble det gitt kr 1,- i generelt tarifftillegg til alle med virkning fra 1. april 2009. For arbeidstakere omfattet av Riksavtalen (hotell- og restaurant), Vekteroverenskomsten, Renholdsavtalen, Jordanavtalen, avtalen for Glass- og keramisk industri, Teko-overenskomsten og Fiskeindustrioverenskomsten ble det gitt ytterligere kr 1,- i lavlønnstillegg (tilsammen kr 2,-).

Mer info, les mer her: