- Et godt arbeidsliv for de fleste, men ikke for alle

• Arbeidslivsbarometeret behandler fem temaområder:
• Fagforeningenes legitimitet
• Oppslutning om kollektiv lønnsdannelse
• Arbeidsvilkår, stress og mestring
• Likestilt deltakelse
• Trygghet og tilknytning til arbeidslivet

I tillegg har Arbeidslivsbarometeret for 2010 har et spesielt fokus på temaet Inkluderende Arbeidsliv.

Hovedfunn:
Fagforeningenes legitimitet er sterk. Det er ikke tegn til at denne legitimiteten svekkes.

Oppslutningen om kollektiv lønnsdannelse er sterk. Bonusbasert lønnsfastsettelse har redusert tilslutning.

Arbeidsforholdene vurderes som noe bedre enn i 2009. Flere har selvstendig arbeid og færre har hardt fysisk arbeid.

Likestilt deltakelse er svakt forbedret. Inntektsforskjellene og fordelingen av det ulønnede arbeidet mellom kvinner og menn er fortsatt store.

Tryggheten i arbeidslivet øker, mens mange er usikre på tilknytningen.

Fire arbeidsliv



























Illustrasjon fra rapporten: Faktorene som skiller i arbeidslivet er inntekt og utdanning.

- De faktorene som skiller i norsk arbeidsliv er utdanning og inntekt. Det går et tydelig skille ved 400.000 kr i årsinntekt, og mellom arbeidstakere med høyere utdanning eller ikke. I mange sammenhenger gir det derfor en bedre forståelse å snakke om fire norske arbeidsliv, sa Arild H. Steen i Arbeidsforskningsinstituttet i sin presentasjon av funnene i årets barometer.

Når resultatene brytes ned på grupper med utgangspunkt i inntekts- og utdanningsnivå fremtrer et mer sammensatt bilde.

Blant annet fremgår det tydelig at arbeidstakere uten høyere utdanning og med inntekt under 400.000 opplever større bekymring knyttet til egen helse og usikkerhet i forhold til fremtidig tilknytning til arbeidslivet.

De gruppene som tjener minst er de som opplever minst verdsetting og mulighet til videreutvikling av kompetanse.

Deltid
AFI-forsker Sigtona Halrynjo trakk blant annet også frem at Norge har høy kvinnelig sysselsetting og små forskjeller i timelønn mellom kvinner og menn.

- Men mange kvinner jobber deltid, og dobbelt så mange menn som kvinner tjener over 400.000 kr, sa Halrynjo.

Rapporten viser også at norske arbeidstakere ønsker likestilling, både hjemme og på jobb. Likevel viser rapporten store kjønnsforskjeller når det gjelder praksis. Både kvinner og menn svarer at mor tar mest ansvar for barn, hus og hjem.

Godt arbeidsliv for de fleste
Arbeidslivsbarometeret tegner et bilde av et godt arbeidsliv for de aller fleste. Men noen opplever ekskludering.

Rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at 56 prosent av arbeidstakerne opplever at de jobber i en inkluderende arbeidsplasskultur og 14 prosent opplever kulturen på arbeidsplassen som ekskluderende.

Minst inkludering for lavt utdannede med lav inntekt
Det innebærer at 300.000 arbeidstakere oppfatter forhold på arbeidsplassen på en måte som gjør at arbeidsplasskulturen fremstår ekskluderende.

Det er stor forskjell mellom ulike bransjer. Det er igjen arbeidstakere med lav utdanning og lav inntekt som opplever lavest grad av inkludering.

Mest inkluderende oppfattes høyutdanningsbransjer som:

Offentlig sentralforvaltning

Kultur/organisasjon/media/forskning

Skole/undervisning/barnehage

IT/telekommunikasjon og olje/gass/energi

På inkluderingsgjennomsnittet ligger:

Bank/finans/forretningsmessig service

Transport/samferdsel

Helse/sosial

Industri/bygg og anlegg

Forsvar/politi/rettvesen

Aller minst inkluderende oppfattes:

Butikk, reiseliv og servering

- Mye er bra i det norske arbeidslivet, men vi ser markerte forskjeller. Hva gjør vi hvis alle de som er bekymret for å havne utenfor arbeidslivet om 5 år virkelig gjør det? Det er en utfordring for samfunnet som helhet, understreket Arild Steen avslutningsvis.

Les hele rapporten "Norsk arbeidsliv 2010: Høytrykk for mange - utrygt for noen" (pdf)