Julehøytiden og ett nytt år nærmer seg. Da er det godt å se tilbake på året som har gått. Et godt år for Parat. Jeg våger påstanden at 2010 går inn i historien som det første året vi fikk vist hva vi virkelig er gode for etter etableringen i 2005, skriver Parats leder i sitt julebrev.

I år har Parat lykkes med å sette en arbeidslivspolitisk agenda og synliggjøre sitt arbeid på en rekke områder. Flere medlemmer har vi også fått.

hans Erik forside banenr Graf_257x113

Dersom påstanden er riktig er det også relevant å spørre om hva målene med etableringen av Parat var, og ikke minst hvorfor det tok fem år før de nå begynner å realiseres. La meg begynne med å referere noen av de overordnede målsettingene fra den gang og hva status er i dag.

”Parat skal ivareta og videreutvikle så vel de ulike forhandlingsområder som de mer yrkesfaglige områder”. I 2010 er Parat det forbundet i YS med flest medlemmer innenfor privat og statlig sektor. Gjennom disse posisjonene har Parat betydelig påvirkningskraft og bidrar sterkt til den videreutviklingen som skjer innenfor disse forhandlingsområdene. Vi er langt fra det største forbundet i YS i kommunal sektor og i Spekter, men de medlemmene vi har får ivaretatt sine interesser på en god måte. Det viser ikke minst streiken i hver av disse sektorene, som Parat var en betydelig del av. Videre har Parat i 2010 etablert sin tredje Bransje,- yrkes,- etat,- medlemsorganisasjon(BYEM), nemlig ParatNAV, som sammen med Parat Media og Parats Tannhelsesekretærenes Forbund, nå utgjør det ekstratilbudet som finnes for Parats medlemmer innenfor disse områdene. I tillegg har Parat i år lagt forholdene til rette for at de medlemsgrupper som ønsker å etablere et slikt ekstratilbud kan gjøre det.

”Organisasjonen skal være premissleverandør og påvirker i samfunnsdebatten, lokalt og sentralt”. Parat har gjennom en rekke saker i 2010 fremstått som den premissleverandøren vi hadde i tankene når målene ble formulert. Fra askesaken i vår, hvor Parat var en av de sterkeste stemmene på arbeidstakersiden i forhold til konsekvensene for arbeidslivet, Finn.no saken som i realiteten handlet om organisasjonsfrihet og fagforeningsknusing, Ryanair-saken som handler om samfunnsansvar, kontroll- og overvåking i arbeidslivet som handler om personvern og privatlivets fred også når man er på jobb, til saken om offentlig tjenestepensjon som i realiteten handler om å bidra til å fullføre en nødvendig pensjonsreform.

”Organisasjonen skal utvikle og rekruttere til et tillitsvalgtsapparat som til enhver tid dekker medlemmenes behov på alle nivåer”. Parat har mer enn 1500 unike tillitsvalgte. Disse ivaretar mer enn 3000 ulike tillitsverv i Parat på ulike nivåer i organisasjonen. Hver eneste dag er det disse som utgjør Parats førstelinje ovenfor medlemmer. Medlemmer som har behov for hjelp og bistand, eller bare den daglige identifiseringen av Parat. Gjennom de fem årene som har gått siden etableringen har Parat satset sterkt på utvikling av de tillitsvalgtes kompetanse og tilbyr i dag en bred og kvalitativ god tillitsvalgtsopplæring. I følge medlemsundersøkelser finner denne satsningen støtte blant de fleste av våre medlemmer. De mener den lokale tillitsvalgte er den viktigste personen i Parat for dem. Mye tyder på at satsningen har båret frukter. Ikke bare er det klare signaler på at kompetansen Parats tillitsvalgte har verdsettes av både medlemmer og arbeidsgivermotparter, men de oppnår også resultater på vegne av medlemmene. Selv om det fortsatt er en utfordring noen steder å få plasstillitsvalgte er det gledelig at stadig flere valg til tillitsverv skjer etter kampvoteringer. Det tyder på interesse, engasjement og status knyttet til vervene.

Jeg kunne fortsatt å ramse opp andre og ulike målsettinger for den organisasjonen som ble etablert 1. januar 2005, som fikk navnet Parat, og som jeg nå mener å kunne hevde at vi er i ferd med å nærme oss eller har oppnådd. For meg er det et klart bevis for at det var riktig å gjennomføre denne organisasjonsendringen. Når det er sagt har de siste årene vært krevende på ulike måter, men årsaken til det er ganske enkel og gjenfinnes som en standard når vi ser på andre sammenlignbare organisasjonsendringer. Det tar tid å bygge en ny organisasjon. All erfaring tilsier at det tar minst fem år før en ny organisasjon er 100 % oppe og går etter en fusjon av den typen som var tilfellet for etableringen av Parat.

Heldigvis har Parat satt seg nye mål siden etableringen i 2005. De viktigste i denne sammenheng kom i forbindelse med representantskapsmøtet i 2009 som nå følges opp av hovedstyret med god bistand fra administrasjonen. Disse målene, sammen med de fra 2005, gjør at vi går inn i nye krevende og utrolig spennende år med Parat. Parats unike organisasjonsform med engasjerte medlemmer i alle arbeidslivets sektorer er krevende, men helt klart tilpasset det arbeidslivet vi har i dag, både nasjonalt og internasjonalt. Arbeidslivet endrer seg i høyt tempo og medlemmenes mobilitet mellom sektorene er stor. For ikke å snakke om de stadige omstillingene som gjennomføres og nye modeller for ledelse som utøves. I den forbindelse er det godt å vite at vi er den arbeidstakerorganisasjonen som er best utrustet til å håndtere disse utfordringene.

Med disse ord ønsker jeg medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Parat en fredfull god jul og et strålende nytt Parat-År 2011!

Hans-Erik Skjæggerud
leder