Venter liten vekst i kjøpekraft

Å løfte inntektene til de svake og midlere gruppene, dempe veksten for de høyeste inntektene og gjøre forskjellene mindre. Det er en sentral utfordring både for lønnsfastsettelsen og for den økonomiske politikken framover. Det sier økonomiprofessor Steinar Holden i et intervju med Parat-bladet.

En vekst-æra er over

Samtidig demper Holden forventingene til hva norske lønnstakere kan regne med å få inn på kontoen etter neste lønnsoppgjør:
– En vekst-æra er over– Jeg tror vi må regne med svak eller moderat vekst i reallønnen i årene som kommer. Jeg tror heller ikke vi kommer tilbake til den veksten vi hadde i et par ti-år, fram til 2015. Den æraen er forbi. Dette betyr også liten vekst i kjøpekraften framover, understreker han.

Professor Holden sto på slutten fjoråret i spissen for en omfattende utredning om hvilke utfordringer den norske modellen for lønnsoppgjøret, den såkalte frontfagsmodellen, står overfor. Et bredt sammensatt utvalg konkluderte med at modellen, der rammen for lønnsoppgjøret fastsettes utfra konkurranseevnen til norsk industri, fungerer godt og bør fortsette. 

Større kutt i kostnadsnivå enn ønskelig

Men det er utfordringer, vedgår professoren i Parat-intervjuet. Forrige gang det ble lagt fram en lignende «Holden-utredning», var i 2013. Da var målet å gjøre noe med det særnorske høye kostnadsnivået, og den tilsvarende stadig svakere konkurranseevnen til norsk industri.

Ikke minst med sikte på å holde sysselsettingen høy i turbulente økonomiske tider.
– Noe vi også har greid, slår Holden fast. Samtidig påpeker han:
– Den reduksjonen vi nå har fått i kostnadsnivå, er mye større enn noen så for seg. Den er definitivt større enn det som er nødvendig – og trolig større enn hva som er ønskelig.