YS:– Globale uroligheter preger lønnsoppgjøret

Leder i YS Hans-Erik Skjæggerud innledet YS inntektspolitiske konferanse tirsdag formiddag med å understreke den urolige økonomiske og politiske tilstanden i dagens verdenssamfunn. 

–Den geopolitiske usikkerheten øker. Konfliktene og antallets kriger øker. Lidelsen er enorme og vanskelige for oss her hjemme og forstå. Det som skjer i både Gaza og Ukraina er konflikter som slår dirkete inn i norsk økonomi, sier Skjæggerud. 

YS-lederen sier den globale situasjonen må tas høyde for i lønnsoppgjøret. 

–Vi lever i en stadig mer globalisert verden. Vi er en del av denne på godt og vondt, og vi skal ta med oss det inn i selve selve kjerneoppgaven for oss, nemlig sikre folk en anstendig lønn, sier Skjæggerud. 

Går godt i Norsk industri

Norsk industri går ifølge YS-lederen bra. Samtidig har andelen for lønnskostnader i industrien falt betydelig. 

– I forrige uke kom det nye tall på hvor mye næringslivet har delt ut i utbytte. Fra 2022 - 2023 økte utbytteutbetalingene med over 50 prosent. Denne situasjonen kan vi ikke leve med over tid. Vi må ha reallønnsvekst. Nå er det vanlige folks tur, og de som skaper verdiene må få sin andel av verdiskapningen, sier Skjæggerud.  

Forbundsvise oppgjør i 2024

Årets lønnsoppgjør skal foregå forbundsvis. Det betyr at hvert enkelt forbund forhandler direkte med motparten på arbeidsgiversiden over innholdet i tariffavtalene. 

– Oppgjøret dreier seg om mer enn lønn. Vi må ruste oss for å møte en økt digitalisering og bruken av kunstig intelligens i morgendagens arbeidsliv, sier Skjæggerud. 

– Lønnsfesten for ledere er over

Merete Onshus er sjefsøkonom i YS. Hun sier det oppgjørene i 2022 og 2023 har gitt flere grupper dårligere kjøpekraft. 

– Det har vært et betydelig fall i reallønnen i 2022 og 2023. Særlig er det industrifunksjonærene som kommer ut med en dårlig kjøpekraftsutvikling de siste årene, sier Onshus. 

Sjefsøkonomen viser til at perioden som tidligere har vært omtalt som en "lønnsfest for ledere" er forbi. Heltidsansatte administrerende direktører har hatt en svakere lønnsutvikling enn i tidligere år i perioden 2022-2023. 

– Generelt over hele linjen har ledere hatt en svakere lønnsvekst enn andre grupper i perioden. Særlig i industrien, sier Onshus. 

Fall i konsumet

Konsumet i husholdningene falt fra 2022 til 2023. Årsaken er dårligere kjøpekraft og forverring av privatøkonomien til mange nordmenn. 

– Når vi har svakere kjøpekraft handler vi mindre. Likevel er arbeidsmarkedet sterkt i Norge. Min påstand er at utgangspunktet for arbeidstakersiden før lønnsoppgjøret er godt. Konkurranseevnen har bedret seg i industrien. Samtidig har produktiviteten falt, og kronekursen er svak. Dette er to områder hvor utviklingen fremover blir viktig for lønnsoppgjøret, sier Onshus. 

Oppstarten for forhandlingene i frontfaget er 18. mars 2024.