Det finnes fem jobbvinnere i fremtidens arbeidsmarked

KUNNSKAP FRA KRISTIANIA: Professor Jon Arild Johannessen om kunstig intelligens og fremtidens arbeidsmarked.

Kunstig intelligens og intelligente roboter er sentrale teknologier i innovasjonsøkonomien, som er drivkraften for utviklingen av den fjerde industrielle revolusjon.

Kunstig intelligens vil fremme automatisering, noe som vil redusere lønningene, men ikke øke arbeidsledigheten, som noen hevder – og frykter.

I en nylig utgitt bok om fremtidens arbeidsmarked har vi også sett på hvilke typer jobber som vil være både trygge og godt betalt i innovasjonsøkonomien.

Skaper flere arbeidsplasser enn de som forsvinner 

Kunstig intelligens vil med stor sannsynlighet føre til økt produktivitet og økt automatisering, samt kostnadsreduksjon i virksomheter.

Samtidig vil omtrent 300 millioner mennesker globalt miste jobbene sine som følge av bruk av kunstig intelligens, ifølge en rapport fra en av verdens største investeringsbanker, Goldman Sachs, fra 2023. Samme rapport sier imidlertid at teknologien vil kunne øke verdiskapningen med rundt fire prosent.

Veksten i verdiskapningen skaper et behov for mange typer arbeidskraft. Da er det høyst rimelig å anta at det vil utvikles flere arbeidsplasser enn de som forsvinner. Under de tre tidligere industrielle revolusjonene skjedde det samme.

Relevant kompetanse vil alltid sikre den enkelte jobb. Poenget er bare at hvis alle som blir arbeidsledige, utvikler en relevant kompetanse tilpasset ny teknologi, vil kompetente arbeidstakere overstige etterspørselen. Lønnen vil derved med stor grad av sannsynlighet falle i et fritt konkurransemarked. 

Det synes på denne bakgrunn rimelig å anta at automatisering som følge av kunstig intelligens ikke vil medføre stor arbeidsledighet over tid, men det vil medføre lønnsnedgang for mange.

Fremtidens jobbvinnere 

I arbeidet med boka om fremtidens arbeidsmarked kom vi frem til at det er fem generelle kategorier av arbeidstakere som vil være vinnere i fremtidens arbeidsmarked:

1. Arbeidstakere med høy teknologisk kompetanse (5-7 år på universitetsnivå).
2. Arbeidstakere med dobbel kompetanse. Dette er arbeidstakere som har en tradisjonell profesjonskompetanse, pluss kunnskap om enkelte sider ved kunstig intelligens, som for eksempel koding og algoritmisk tenkning.
3. Arbeidstakere som er spesialiserte kunnskapsarbeidere. Dette er personer med fem til sju års utdanning innenfor ett bestemt område.
4. Arbeidstakere med kreativ og innovativ kompetanse.
5. Innovative gründere, altså folk som starter egne virksomheter på bakgrunn av en innovasjon. 

Utdanningene må endres raskt 

I fremtidens arbeidsmarked ser vi stadig økt oppmerksomhet rundt innovasjon generelt og teknologisk innovasjon spesielt. I denne sammenhengen er det mye som tyder på at det er trippeleffekten av kunstig intelligens, Big data samt 5G- og 6G-nettverk, som vil gå utover grensene for eksisterende kompetanse. Dette vil igjen medføre økende behov for utvikling av ny kompetanse på alle nivåer i utdanningssystemet.

Nasjoner som kan endre utdanningssystemet raskt, vil være vinnerne i konkurransen. Det er dette vi ser i den gryende spenningen mellom USA og Kina. Begge vet at den som kommer best ut av denne konkurransen vil ha et økonomisk, et politisk og et militært overtak.

Enkelt sagt vil programmering og algoritmisk tenkning være de viktigste teknikkene for å mestre den nye teknologien på et grunnleggende, om ikke avansert, nivå.

Les også: Kunstig intelligens, jobben din og deg

Dersom utdanning med dette innholdet implementeres i flere utdanninger, vil nytteverdien av ny teknologi for den enkelte øke. Endringen i utdanningssystemet som helhet kan starte allerede på 5. klassetrinn i grunnskolen, noe som vi har sett forsøk på i Danmark. Vi kan også forestille oss at det på universitetsnivå innføres en Ex. AI., som en analogi til Ex. Phil., som alle må ta for å fortsette utdanningen på mange norske universiteter. Med Ex. AI. kunne alle studenter få en innføring i koding og algoritmer, noe som vil kunne hjelpe dem i deres fremtidige karriere.

Referanse:

Johannessen, Jon-Arild. (2023). The fourth industrial revolution and the labour market: Future proofing work in the labour market, Routledge, London.