Enormt potensiale for økt verdiskapning

kunstig intelligens er et av de mest omtalte områdene innen teknologi de siste årene. Etter lanseringen av tjeneste Chat-GPT i 2022, har flere og flere nordmenn tatt i bruk det som kalles generativ kunstig intelligens. Her gir man informasjon til modellen, og får tilbake et svar i form av mer eller mindre naturlig og muntlig tekst.Dette er bare en form for kunstig intelligens, og er et eksempel på en ny tjeneste mange kommer til å benytte seg av i hverdagen til å løse oppgaver i årene fremover.Her kan du lese hele rapporten

Revolusjon

Det er NHO som har bestilt rapporten som nå tegner sterkt positivt for Norges økonomiske aktivitet i årene fremover. Administrerende direktør i NHO, Ole Erik Almlid sier vi står midt i en revolusjon.– Vi står midt i en KI-revolusjon, og vi trenger mer kunnskap om hvilken betydning det kan få for Norge. Denne rapporten er et bidrag i denne sammenhengen, og beregningene gir grunn til optimisme selv om det alltid er vanskelig å se inn i fremtiden, sier Almlid.

Flere bruker kunstig intelligens på jobb

I rapporten fra analyseselskapet har man gjennomført en spørreundersøkelse om bruken av kunstig intelligens i mer enn 5 000 bedrifter i Norge. Her ser man at bruken er økende, men at kun 25 prosent av de spurte rapporterer at de bruker verktøy med kunstig intelligens i jobben.

– Beregningen av verdiskapingseffekten som følger av generativ kunstig intelligens tar utgangspunkt i at halvparten av effektiviseringsgevinsten slår ut spart arbeid, mens den andre halvparten brukes til å gjøre andre inntektsskapende aktiviteter, heter det i rapporten.

Har dårlig tid

Den eksplosive veksten i bruk og oppmerksomhet rundt kunstig intelligens, gjør at myndigheter, næringsliv og enkeltpersoner i dag må omstille seg raskt for å henge med i utviklingen. Når ting går fort, oppstår det også utfordringer man må ta hensyn til.– Jo raskere vi tar i bruk generativ kunstig intelligens, jo større blir gevinstene. Samtidig skal vi være aktsomme med bruk av kunstig intelligens, og mennesker må ha siste hånd på verket, skriver analyseselskapet i rapporten.

Må se på regelverk

Ifølge professor og ekspert på kunstig intelligens Anis Yazidi ved OsloMet, oppstår det i tillegg en rekke utfordringer med personvern, usikre beslutninger, og samfunnsetiske dilemma når milliarder av mennesker tar i bruk kunstig intelligens.– For oss forskere er det viktig at kunstig intelligens brukes til det beste for samfunnet, for bedre helse, mer komfort og økt velferd. Ikke til militære formål, for å erstatte mennesket, lage mer kapitalisme eller forsterke diskriminering. Der har myndighetene et ansvar for å sette et regelverk, sier Yazidi til Forskning.no.Regjeringen med strategi for kunstig intelligensFor å møte utfordringene med kunstig intelligens, og legge til rette for rammevilkår og regelverk som sikrer fornuftig bruk av teknologien, har regjeringen lansert en nasjonal strategi for kunstig intelligens. Her ser Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet følgende hovedområder som gode forutsetninger for å lykkes med kunstig intelligens:

høy grad av tillit i befolkningen, både til næringsliv og offentlig sektor

digitalt kompetent befolkning og næringsliv

godt utbygd infrastruktur, og gode registerdata med lange tidsserier

godt utviklet digital forvaltning og offentlige virksomheter som er kommet langt med digitalisering, og som har kapasitet og kompetanse til å eksperimentere med nye teknologier

trepartssamarbeidet, som sikrer at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter samarbeider om omstilling

Regjeringen mener at kunstig intelligens som utvikles og brukes i Norge, skal bygge på etiske prinsipper, og respektere menneskerettigheter og demokratiet. Forskning, ut vikling og bruk av kunstig intelligens i Norge skal bidra til ansvarlig og pålitelig kunstig intelligens. I tillegg skal digital sikkerhet bygges inn i utvikling, drift og forvaltning av løsninger som bruker teknologien, heter det på departementets sider.