Hvilke jobber vil mest sannsynligvis gå tapt – og skapes – på grunn av kunstig intelligens?

– På 50-tallet trodde man at den mest vanlige jobben for kvinner i fremtiden ville være telefondame. Det var jo en logisk fremskriving av veksten i antall telefonabonnenter og behovet for at noen måtte koble alle disse samtalene sammen manuelt. Slik ble det jo ikke, nettopp på grunn av ny teknologi. Som følge av kunstig intelligens ser vi allerede nå stillingsannonser med stillingstitler vi aldri før har sett, som «Prompt engineer», «KI trainer» og «KI ethics expert».

Tina Tetoka har alltid drømt om å bli journalist.
– Jeg elsker nyheter, hører podkaster og følger debattprogrammer på TV tett, sa Tina i et intervju med VG. 

Tina fikk påvist lese- og skrivevansker allerede på barneskolen, og i tillegg har hun en ADHD-diagnose. På videregående fikk hun aldri en standpunktkarakter i norsk.
– Å bli journalist var en drøm jeg ikke turte å snakke høyt om, ble hun sitert på i samme avis.

Selskapet Switch AS og Oslo Kollega samarbeider i prosjektet «Switch Work» for å bruke kunstig intelligens til å hjelpe personer med lese- og skrivevansker. Målet er et inkluderende arbeidsliv der flere kan bruke KI for å komme seg ut i jobb. Det ble redningen for at Tina skulle realisere sin skjulte drøm. Hun er nå ansatt som tekstforfatter i Switch etter en jobbannonse på Finn.no der de søkte en medarbeider med en historieforteller i magen.

Hvilke jobber forsvinner? 

Etter at generativ KI kom på markedet, har det vært en endring i etterspørselen etter visse type stillinger, spesielt de som involverer repetitive eller automatiserbare oppgaver. Noen jobbkategorier som allerede har opplevd en nedgang i etterspørselen, er datKInntasting, enkel kundeservice (chatbots), oversettelse og transkribering, innholdsproduksjon (både tekst og bilde) og programmering.

For disse områdene er det ikke slik at alle jobbene forsvinner, men man ser at behovet reduseres ved at deler av oppgavene automatiseres bort, eller at man blir mer effektiv. 

Tjenesten GitHub Copilot er en KI-assistent som hjelper utviklere med å skrive kode. I en undersøkelse blant brukerne gjort av GitHub, svarte 85 prosent at de var tryggere på kvaliteten på koden som ble skrevet sammen med Copilot. 88 prosent følte de kunne jobbe mer fokusert, ble mindre frustrerte og syntes koding ble mer lystbetont. Forskning gjort av GitHub, indikerer at utviklere som bruker Copilot, koder 55 prosent raskere. Betyr det at bedrifter trenger færre programmerere? Techselskapene Meta, Amazon, Microsoft, Google og Apple har kuttet omtrent 112 000 jobber siden toppen i 2021/2022. Samtidig har de aldri vært mer profitable, eller mer verdt. Hvor mange av disse jobbkuttene som skyldes KI, vet vi ikke sikkert.

Fra et «spå om fremtiden»-perspektiv er dette interessant, fordi man inntil nylig anså mange slike jobber som trygge fra automatisering.

Hvilke jobber kommer? 

Som nevnt ser vi nå nye stillingstitler som «Prompt engineer» og «KI trainer». Jeg overhørte nylig en person som sa: – Jeg er ikke redd for at jeg skal miste jobben min til KI. Det jeg er redd for, er at en person som er bedre til å bruke KI enn meg, skal ta jobben min.

I en verden der kunstig intelligens kan gjøre en person med store lese- og skrivevansker til tekstforfatter, er det åpenbart at KI kan gjøre mange arbeidstakere mer effektive, mer kreative og i stand til å levere ting som tidligere var umulig. 

Bare se på det å lage en barnebok. Tidligere måtte man benytte flere illustratører for å produsere det grafiske innholdet. Dette var både kostbart og tok lang tid. Nå kan alt fra illustrasjoner, tekst, logo og layout lages med generativ KI på noen timer. Sammen med sønnen sin på tre år laget Niklas Plikk, journalist i Tek.no, en barnebok som de kalte «Den grønne dragen». I boken drar sønnen sammen med sin lillebror på eventyr i en fantasiverden som er godt illustrert av KI. Boken ble så trykket i ett eksemplar via en nettjeneste og sendt hjem til familien i posten.

Boken vil nok ikke høste noen anerkjennelse i fagkretser, men den opplevde verdien av å ha en helt tilpasset bok der de selv er heltene, er nok større for brødrene enn manglende grafisk kvalitet på illustrasjonene. 

«KI first»-selskaper 

Én ting er enkeltjobber, men hvordan vil KI påvirke selskaper og selskapers strategi fremover? Når KI-verktøy er tilgjengelig for alle, er det måten man bruker disse verktøyene på som utgjør konkurransefortrinnet. Derfor tror jeg at vi vil se fremveksten av «AI first»-selskaper, slik vi så at internett skapte «internet first»-selskaper som Amazon. Disse selskapene vil ikke se på hvordan man kan får hver funksjon i selskapet til å jobbe mer effektivt ved bruk av kunstig intelligens. Derimot vil de skape et selskap basert på kjeder av KI-verktøy, for i etterkant å fylle på med ansatte som eventuelt mangler for å skape en hel verdikjede.

Selskapet Channel 1 planlegger å lansere en global 24/7 nyhetskanal der nyhetene kommer fra tre kilder: tradisjonelle nyhetskilder, frilans-journalister og KI-genererte nyheter basert på åpne datakilder som for eksempel sportsresultater. Istedenfor menneskelige nyhetsopplesere vil de bruke KI-avatarer som kan snakke en lang rekke språk. Dermed kan nyhetene være hyperlokalisert og hyperpersonalisert uten store ekstrakostnader. De estimerer at kostnadene for å drive på denne måten, versus en tradisjonell nyhetskanal, bare vil være en hundredel. Om kvaliteten blir bra nok, gjenstår å se. Her har KI fortsatt noen utfordringer.

Hvilke jobber er KI-sikre? 

Det er vanskelig å forutsi nøyaktig hvilke jobber som vil være fremtidssikre, ettersom påvirkningen av KI på arbeidsstyrken fortsatt utfolder seg. Det er imidlertid noen generelle trender som kan observeres. Jobber som krever kreativitet, problemløsning og kritisk tenking, er mindre sannsynlige å bli automatisert, ettersom disse ferdighetene er vanskelige for KI å replikere. Jobber som krever et høyt nivå av menneskelig interaksjon, for eksempel i helse- og utdanningssektorene, er også mindre sannsynlige å bli automatisert.

ChatGPT-4 selv peker på disse jobbene som fremtidssikre:

• helsepersonell, som leger, sykepleiere og terapeuter
• lærere
• ingeniører, som programvareingeniører, maskiningeniører og sivilingeniører
• vitenskapsfolk, som fysikere, kjemikere og biologer
• sosialarbeidere
• psykologer
• advokater
• regnskapsførere

Det er viktig å merke seg at selv innenfor disse jobbkategoriene kan det være noen spesifikke oppgaver som automatiseres. For eksempel blir KI allerede brukt til å automatisere oppgaver som å planlegge avtaler, svare på kundespørsmål og skrive rapporter. Imidlertid er disse oppgavene vanligvis rutinemessige og repeterende, og de krever ikke samme nivå av menneskelig dømmekraft og kreativitet som mer komplekse oppgaver.

Som en sykkel for hjernen 

Steve Jobs beskrev i sin tid datamaskiner som «sykler for hjernen». Mennesket er ikke det raskeste dyret på planeten, det er geparden som lett løper fra oss. Men gir du et menneske en sykkel, er den plutselig raskest. Tilsvarende så Jobs på datamaskinen som et verktøy som kan forsterke og utvide våre kognitive evner.

Med generativ kunstig intelligens er dette sannere enn noensinne. Har du en kunstner i magen, men kan ikke male? Beskriv bildet du ser for deg til en KI, og den kan generere det. Alltid drømt om å skrive en detektivroman, men ikke særlig tess på å skrive? Bruk KI. Og kanskje du alltid har drømt om å lage et kortspill, men kan verken tegne, illustrere eller lage en logo? Bruk KI. Det har nemlig jeg gjort og trykket det opp i 100 eksemplarer.

Blir det noe bra da? Vel, New York Times kunne i 2022 meddele at bildet «Théâtre D’opéra Spatial» vant den årlige kunstkonkurransen Colorado State Fair. Bildet var, uten at dommerne visste det, KI-generert. 

KI handler ikke bare om automatisering, men om å utvide hva vi mennesker kan få til. KI kan hjelpe oss med å få utløp for kreativitet som kanskje ikke tidligere var mulig.

Hvordan lykkes i fremtidens arbeidsmarked?

Her er noen tips for å forberede deg på en fremtid med generativ KI:

• Utvikle dine ferdigheter innen sosial kompetanse, kommunikasjon, kreativitet, problemløsing og kritisk tenkning. Disse ferdighetene vil fortsatt være ettertraktet i overskuelig fremtid.
• Lær deg å bruke KI-verktøy og -teknologier. Dette vil gi deg et fortrinn i arbeidsmarkedet og gjøre deg mer attraktiv for arbeidsgivere. Per nå er de fleste KI-verktøyene noe du må bruke tid på, men de vil raskt bygges inn i dataverktøy du allerede bruker som for eksempel Word, Excel, Powerpoint. Bruk dem!
• Se etter muligheter til å bygge verdikjeder på nytt ved å tenke «KI first» i din organisasjon. Finnes det repeterende oppgaver som kan automatiseres? Kan vi bruke KI til å personalisere og automatisere kommunikasjon med kundene/brukerne, kanskje til og med på deres morsmål dersom det ikke er norsk?

Til slutt 

I takt med at kunstig intelligens fortsetter å forme fremtiden for arbeidslivet, åpner det seg et nytt landskap av muligheter og utfordringer. Vi står ved en korsvei der teknologiens fremgang kan brukes til å forsterke menneskelige ferdigheter og skape et mer inkluderende og kreativt arbeidsmiljø. Gjennom historien om Tina og utviklingen av nye jobbtitler, ser vi et glimt av fremtiden; en fremtid hvor teknologi ikke bare erstatter menneskelige oppgaver, men også muliggjør realiseringen av drømmer som tidligere virket uoppnåelige. Steve Jobs' visjon om datamaskiner som «sykler for hjernen» er mer relevant enn noensinne, og med generativ KI har vi nå en enda kraftigere sykkel å sykle på.

For å trives i dette nye arbeidsmarkedet må vi omfavne endringene og være villige til å kontinuerlig lære og tilpasse oss. Ved å utvikle våre unike menneskelige ferdigheter og lære å samarbeide med KI kan vi ikke bare sikre vår plass i fremtidens arbeidsliv, men også bidra til å forme en fremtid hvor teknologi forbedrer livskvaliteten for alle. La oss gripe denne muligheten til å bruke generativ KI som et verktøy til å utvide våre horisonter, utforske nye kreative uttrykk og bygge en mer rettferdig og bærekraftig verden. Fremtiden for arbeid er ikke bare en historie om jobber som kommer og går, men om evolusjonen av menneskelig potensial gjennom samarbeidet mellom menneske og maskin.