Hvordan ser framtidens arbeidsdag ut?

I 2024 er flaggsaken i Parat «Den framtidige arbeidsdag». Hensikten med flaggsaken er å belyse hva som blir viktig å ta hensyn til for å best mulig kunne tilrettelegge for morgendagens arbeidsliv. Dette inkluderer å se på alt fra kompetanseheving til hjemmekontor, og ledelse. Leder i Parat Unn Kristin Olsen poengterer at vi allerede jobber på andre måter enn for bare få år siden, og at det derfor er viktig for Parat at medlemmer og tillitsvalgte er klare for å møte nye utfordringer og muligheter i en framtid som kanskje ikke er så langt unna som man skulle tro. — Parat som arbeidstakerorganisasjon må sørge for å skape best mulig forutsigbarhet i arbeidsdagen for våre medlemmer og tillitsvalgte. Derfor er neste års flaggsak viktig, hvor vi vil ta med oss lærdommen fra tidligere flaggsaker, og se nærmere på hvordan vi best påvirker til et trygt og forutsigbart arbeidsliv framover, sier Olsen.

En teknologidrevet framtid

At ny teknologi blir en sentral del av morgendagens arbeidsliv, er de alle fleste innforstått med. Det som kanskje har overrasket er hvor raskt ny teknologi kan endre spillereglene på arbeidsplassen. Bare det siste året har uttrykk som «kunstig intelligens» etablert seg som en selvfølgelighet når man snakker om framtiden. Faktisk ble «KI-generert» kåret til årets nyord i 2023 av Språkrådet. Teknologien i seg selv er ikke spesielt ny. Det som derimot er nytt er at kunnskapen blant folk flest om teknologiens muligheter, og om hvordan denne kan komme til å påvirke hvordan vi lever, jobber og løser oppgaver i hverdagen, har økt vesentlig. 

Jo mer du vet, jo mindre vet du

På den ene siden har kjennskapen til nye måter å løse oppgaver på gjort at mange har hatt positive opplevelser når de for første gang har testet ut tjenester som Chat-GPT til tekst, eller DALL E til bilder generert av kunstig intelligens. På den andre siden har det også understreket de utfordringene som kommer med at teknologien fremstår som at den «tenker selv». Et fenomen innen psykologi kjent som Dunning-Kruger-effekten beskriver at økende kompetanse ofte ledsages av en økende forståelse om hvor lite man faktisk kan om noe. Dette kan igjen gi en følelse av usikkerhet i møte med en teknologidrevet framtid etter hvert som at man blir kjent med alle mulighetene teknologien bringer. Motsatt vurderer ofte de som har lite kunnskap på et område at de har høyere kompetanse enn det de faktisk har i undersøkelser. 

Blir avgjørende å sikre kompetanse – men det er ikke nok

Thomas A. Kochan er professor i arbeidsforhold, arbeid og sysselsetting ved MIT i Boston, USA. Siden 1970-tallet har han undersøkt effektene i det amerikanske arbeidsmarkedet på nettopp hva ny teknologi har å si for arbeidstakere, ledelse, og for organisering i arbeidslivet. Er det én ting Kochan understreker når han prater med Parat24, så er det at man vet lite i dag om hvordan teknologi som kunstig intelligens vil påvirke framtidens yrker og arbeidsliv. At det kommer til å spille en sentral rolle i den framtidige arbeidsdagen for veldig mange er han imidlertid sikker på. – Vi vet bare ikke akkurat hvordan kunstig intelligens vil påvirke yrker i fremtiden. Noen jobber kommer til å forsvinne. På lang sikt, kanskje mange. Vi vet ikke. Det vi vet er at det kommer til å bli veldig viktig for arbeidstakere å få makt til å bruke teknologien til noe, og at nye jobber vil dukke opp som en effekt av at oppgaver løses på nye måter, sier Kochan. Selv om Kochan mener kompetanse til å bruke ny teknologi bli enda viktigere fremover, mener han sier det fort kan bli en felle å kun snakke om kompetanse.– Folk er lei av at arbeidsgivere snakker om kompetanseløft og opplæring. Det er viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Ansatte i bedrifter og organisasjoner må få medvirkning til å bestemme hva teknologien skal brukes til, og påvirke arbeidshverdagen sin i de tidlige fasene med ny teknologi, sier Kochan. Ifølge Kochan kan ansatte påvirke utviklingen ved å involvere seg tidligst mulig når nye måter å arbeide på blir normen. – Ansatte trenger makt til å bruke teknologien, de trenger opplæring, men det krever også at de involverer seg tidlig i prosessen, og at de lærer seg nye måter å arbeide på, sier Kochan. 

Flere i USA ønsker å bli organisert enn noen gang

I USA er kun 10 prosent av arbeidsstyrken organisert i fagforeninger. Dette tallet har ligget stabilt lavt i flere tiår. Kochan trekker likevel frem en spennende trend. Aldri før har flere amerikanere hatt et ønske om å bli organisert. – Vi har utført denne undersøkelsen siden 1970-tallet. Da var ønsket blant de som ble spurt om de ville organisere seg hvis de fikk muligheten på rundt en tredjedel. Det samme så vi på 1980-tallet og 1990-tallet. Da vi gjorde undersøkelsen i 2019 var tallet rett under 50 prosent, og nå er det over 50 prosent, sier Kochan. Grunnen til at så få likevel er organisert, er ifølge Kochan den sterke motstanden de møter blant arbeidsgivere.– Flere amerikanere enn noen gang ønsker å bli organisert. Interessen er der, men det store problemet er den sterke motarbeidelsen de møter fra arbeidsgiversiden som ikke ønsker å legge til rette for organisering. Det er også et kronglete system for å organisere på arbeidsplassnivå, noe som hever terskelen for å få dette til effektivt, mener Kochan. 

Ser på samspillet mellom mennesker og maskiner

Vegard Kolbjørnsrud er førsteamanuensis i strategi ved Handelshøyskolen BI. Han forsker og underviser innenfor strategi, nye organisasjonsformer, digitalisering og forretningsmodeller. Nylig publiserte Kolbjørnsrud en forskingsartikkel om seks prinsipper for samarbeid mellom mennesker og kunstig intelligens i organisasjoner, i det akademiske tidsskiftet California Management Review.– Det jeg ser på er hva som skjer når vi kombinerer intelligente mennesker med intelligente maskiner. Hvordan ser det samspillet ut? Kunstig intelligens er mange ting. Akkurat nå snakker man mye om tjenester som Chat-GPT, men i realiteten er det mye mer enn det. Det kan være alt fra sikkerhetssystemer som bruker maskinlæring til å fange opp hvitvasking eller andre ulovlige transaksjoner i en bank, til beslutningsstøtte, rådgivning, eller assistansefunksjoner, sier Kolbjørnsrud.

Grunn til optimisme

En av utfordringene med å si noe om hvordan arbeidslivet vil se ut i fremtiden er at man automatisk blir pessimistisk, nettopp fordi man med større sannsynlighet kan si noe om hvilke yrker som vil forsvinne enn de som skapes, forklarer Kolbjørnsrud. – Vi har levd med en frykt for en teknologidrevet arbeidsledighet i 200 år. Det har ennå ikke skjedd. Ny teknologi tar over noen jobber, også skaper det samtidig noe nytt. Vi vet noe om hva maskiner kan gjøre, som mennesker gjør i dag, men vi vet lite om hvilke nye yrker som dukker opp. 60 prosent av alle yrker i dag fantes ikke i 1940, og 85 prosent av alle jobber i den perioden er skapt i de samme nye yrkene, sier Kolbjørnsrud. 

Kultur for stor grad av autonomi 

En av fordelene med norsk arbeidskultur er ifølge Kolbjørnsrud at man med høy grad av autonomi kan oppnå gode resultater når ansatte begynner å ta i bruk ny teknologi. Det gir dem rom til å finne nye måter å løse oppgaver på. – Norsk arbeids-, ledelses- og organisasjonskultur, med så stor grad av autonomi som vi har, er et gode. Selv om det må gjøres en del investeringer, så vil det å ha kompetente folk som kan drive disiplinert eksperimentering med ny teknologi i hverdagen være avgjørende for å høste gevinstene av utviklingen, sier Kolbjørnsrud. 

En framtid full av muligheter

Arbeidslivet er i rask endring. En samlerapport fra analysebyrået Gitnux med statistikk som forsøker å si noe om framtidens arbeidsliv, antar at 85 prosent av jobbene i 2030 ennå ikke har blitt oppfunnet. I tillegg vil 65 prosent av dagens studenter jobbe i roller som ennå ikke eksisterer. Det antas også at kunstig intelligens kan øke produktivitet globalt med 40 prosent innen 2030, og at 70 prosent av den globale arbeidsstyrken vil jobbe hjemmefra minst fem dager i måneden innen 2025. Spørsmålet er ikke om ting vil se annerledes ut i framtidens arbeidsdag. Det er hva vi gjør i dag for å best mulig være klar for å møte mulighetene framtiden bringer som er avgjørende. En del av løsningen handler om å være åpen for nye måter å arbeide på, en annen om å ta vare på viktige prinsipper om autonomi, medvirkning, og kompetanse. Det er i hvert fall lite som tyder på at man behøver å være pessimistisk til framtiden i dag.