Politiledelse mot 2045
Politihøgskolen og Høgskolen Kristiania har på oppdrag av Norges Politilederlag i Parat forsket på politiledelse frem mot 2045.
Forskningsrapporten konkluderer med at det er stor sannsynlighet for at politiet samfunnsoppdrag fortsatt vil måtte løses med knappe ressurser. For å oppsummere viktige aspekter av samfunnsutviklingen og kriminalitetsbildet, viser de en oppgang i alvorlig kriminalitet og kriminelle nettverk som opererer på tvers av landegrensene, samt miljøterror, ungdomskriminalitet, familievold, cyberkriminalitet, etniske konflikter, gjengkriminalitet, polarisering og politiske uroligheter.
Nye former for kriminalitet
Teknologisk utvikling og digitalisering skaper nye former for kriminalitet som krever mer ressurser og kompetanse i politiet. Politilederne ser også økende krav om åpenhet og transparens om politiets arbeidsmetoder. Selv om samfunnet vil forandre seg mot 2045 er det ingen grunn til å forvente drastiske endringer i politiledelse når det gjelder kompetanse og praksis. De største endringene vil vi antageligvis se i bruken av kunstig intelligens, KI. KI vil gi betydelig utfordringer i forhold til tillit og legitimitet, samtidig som hensiktsmessig bruk av KI vil kunne frigjøre tid til ledelse, oppfølging av medarbeidere, gi bedre beslutningsgrunnlag så vel som analytiske verktøy for å bekjempe kriminalitet.
Rapporten viser også til dårlig samhandling mellom ledernivåene i dag, og at det er liten transparens og åpenhet i beslutningsprosesser oppleves som utfordrende. Politiledere selv mener at politiledere i stor grad kontrollerer og detaljstyrer prosesser, noe som skaper selvmotsigelser ved vurdering av nåværende organisering som egnet for fremtiden. Holdningsendringer som vektlegger mot, kritiske spørsmål, utfordring av etablerte logikker, innovasjon, tydelighet og retning er viktig for fremtidig politiledelse.
For å oppnå dette, etterlyses mer mangfold, fleksibilitet og dynamikk, spesielt på høyere ledernivåer.
Det er behov for en helhetlig og langsiktig politiledelse som støtter medarbeidere, og er åpne for medarbeiders ideer og utfordringer. Utviklingen innenfor teknologi og samfunnsendringer krever også en mer fleksibel og innovativ tilnærming til ledelse, hvor lederutvikling og kontinuerlig kompetanseheving blir avgjørende.
Formell lederutdanning gir ikke mer effektiv ledelse
Forskerne reflekterer avslutningsvis over at politiet tradisjonelt har vært opptatt av kompetanse- og studiepoenggivende kurs og etterutdanninger ved PHS. Det er imidlertid vanskelig å påvise en sammenheng mellom formell lederutdanning og om det gir seg utslag i mer effektiv ledelse. Det vi vet er at komplementering av formallæring med andre læringsarenaer og læringsformer er viktige for at ledere utvikler seg. Ledere er sitt «eget forskningsobjekt» og må være villig til å utfordre egne erfaringer og sannheter for å utvikle seg videre i sitt ledervirke. Både læringsevne og læringsvilje spiller inn. Læring må derfor settes i system på arbeidsplassen, både på individ og gruppenivå, så vel som komplementere læringsarenaer utenfor etaten.
Ifølge rapporten er det mye å hente i politietaten som frem til nå ikke har prioritert utvikling av ledere i samme grad som en del andre offentlige etater, som f.eks. Nav og Forsvaret. Læringsarenaene må inkludere lederutvikling og ledertrening med fokus på kompetanse, relevante ferdigheter, og utfordring av personlige mønstre. Særlig vil vi peke på viktigheten av å bevege seg fra normative løsninger til at ledere utvikler sin egen praksis med basis i hva som kreves for å mestre lederoppgavene.