Slik påvirker kunstig intelligens fremtidens arbeidsmarked

Når medier snakker om automatisering, kunstig intelligens og intelligente roboter, framstår arbeidsledighet som en trussel. Men historien fra den første industrielle revolusjonen og frem til den fjerde industrielle revolusjonen, som vi er på vei inn i, tilsier at usikkerheten er mer knyttet til lønn, enn til arbeidsledighet.

Vi kan fristes til å omskrive nobelprisvinneren i økonomi Robert Solows berømte utsagn: Jeg ser datamaskiner overalt, bare ikke i produktivitetsstatistikken. Det omskrevne utsagnet blir her: Vi ser intelligente roboter overalt, bare ikke i arbeidsledighetsstatistikken.

Endringer i lønnshierarkiet

Forholdet mellom kompetanse, ny teknologi og jobbmuligheter er i ferd med å endre seg. Lang utdanning blir ikke lenger en sikkerhet for høy lønn i innovasjonsøkonomien. Fagarbeideren vil i like stor grad som kunnskapsarbeideren, med sin bachelor- og mastergrad, møte utfordringer på arbeidsmarkedet. Mens kunnskapsarbeideren utkonkurreres av innovasjonsarbeideren, utkonkurreres fagarbeideren på sin side av fagspesialisten.

I praksis betyr dette at rørleggere og elektrikere møter sine overmenn og – kvinner i rørleggere og elektrikere som har spisskompetanse innen koding, algoritmeforståelse og kunstig intelligens. Denne forskjellen i fagkompetanse vil vi finne i alle yrker, i alle profesjoner og på alle utdanningsnivåer. Forskjellen vil gjelde for leger, for psykologer, for lærere, for sykepleiere, for politi, for brannkonstabler, akkurat som for alle med en fagarbeiderutdanning.

Alle taper på høy arbeidsledighet

Trusselen om et stort antall arbeidsledige i fremtiden er overdrevet. Historisk empiri tilsier at det over tid ikke vil bli stor, fremtidig arbeidsledighet, selv om mange hevder at det er en mulighet. Noen spår at det vil bli annerledes denne gangen. Hvis massearbeidsledighet ble en realitet, og millioner av arbeidsledige fylte gatene i verdens byer, så ville samfunnet revne. Alle ville tape på det.

Derfor vil ikke de som argumenterer for den nye teknologien, eller de som har samfunnsmakt, tillate at så skjer. Men mange jobber vil forsvinne. Det skjedde også når dampbåter og motorbåter overtok for seilbåter. I en kortere overgangsperiode opplevde folk kaos. Men det rammet ikke alle samtidig, så det var aldri, og vil sannsynligvis heller ikke denne gang, bli et uløselig problem.

Ulikhetene øker

Derimot er det allerede mye som tyder på at den nye teknologien fører til at noen blir fremtidens fattige, selv om de jobber hardt, og har flere jobber.

Den amerikanske drømmen viser seg stadig sterkere som nettopp det, en drøm som ikke lenger kan oppfylles. Det vi ser, og som er rimelig å anta vil forsterkes, er at de økonomiske ulikhetene vil øke.

Disse ulikhetene er nært relatert til noen helt konkrete kompetanser. Når utdanning ble et krav i senmiddelalderen, la utdanningsinstitusjonene vekt på tre ting: å lese, å regne og å skrive. De som hadde denne kompetansen, var godt forberedt for det arbeidet de senere skulle inn i. I dagens virkelighet er dette ennå nødvendige forutsetninger for å klare seg, men det er ikke lenger tilstrekkelige forutsetninger.

Bør forstå kunstig intelligens

De tilstrekkelige forutsetningene for å klare seg i fremtidens arbeidsmarked, blir å forstå kunstig intelligens på ulike nivåer. I tillegg må du kunne sette opp, anvende og forstå hvordan algoritmer virker. Sist, men ikke minst, vil det å kunne bruke innsikten fra kunstig intelligens og algoritmer til å kode program for utførelse av små og store arbeidsprosesser, bli avgjørende for å lykkes.

Eksemplene her er mange: Bonden som koder droner til å spre ugressmiddel på åkrene, psykologen som koder programmer for testing og dokumentasjon av testene, kirurgen som må lære seg å benytte kunstig intelligens i sine operasjoner, snekkeren som må kunne kode 3D-kopieringsmaskiner på byggeplassen, læreren som må lære seg å kode ulike typer av vurderingsoppgaver til elever og studenter.

Kunnskap om kunstig intelligens styrer lønnen din

Alle som er interessert i et anstendig liv, et liv hvor velvære og velstand er viktig, må reflektere over hva som kan skape en posisjonering i det fremtidige lønnshierarkiet.

Det er nettopp i lønnshierarkiet vi vil se konsekvensene av kunstig intelligens og intelligente roboter, ikke i arbeidsledighetsstatistikken. Dette lønnshierarkiet vil mer ligne feudalsamfunnets strukturer enn industrisamfunnets lønnsutvikling.

Referanser:

Johannessen, J-A. (2022) A Systemic Approach to Continuous Change in the Innovation Economy. Routledge. ISBN 9781032245492

Johannessen, J-A. (2020). Automation, Innovation and Economic Crisis. Surviving the Fourth Industrial Revolution, Routledge, London. ISBN 9780367590499.

Johannessen, Jon-Arild (2020). Artificial Intelligence, Automation and the Future of Competence at Work. Routledge. ISBN 978-0367640460.

Tekst: Professor Jon-Arild Johannessen, Institutt for ledelse og organisasjon ved Høyskolen Kristiania.

Vi vil gjerne høre fra deg.

Hva er dine tanker etter å ha lest denne artikkelen, hva tenker du om den fremtidige arbeidsdag? Hva skjer på din arbeidsplass, er dette noe du tror flere kunne ha interesse av å lese om?

Ta gjerne kontakt med oss! Send en epost til arve@parat.com

Denne artikkelen er også publisert på Høyskolen Kristianias nettsider. 
Les hele artikkelen på kristiania.no