Arbeidstakers rettigheter ved permittering

Hva er permittering?

Permittering er knyttet opp mot situasjoner hvor bedriften i en midlertidig periode ikke kan holde arbeidstakeren beskjeftiget. Arbeidsforholdet som sådan består og dette skiller permittering fra oppsigelse.

Permittering innebærer altså at arbeidstakeren midlertidig fritas for sin arbeidsplikt, mens arbeidsgiver midlertidig fritas for sin lønnsplikt. Arbeidstaker har plikt til å gjenoppta arbeidet igjen når permitteringstiden er over.

Hvor mye får jeg betalt når jeg er permittert?

Før permittering pga arbeidskamp i egen bedrift har du krav på 14 dagers forhåndsvarsel. Under denne varslingsperioden har du krav på full lønn, med tilsvarende arbeidsplikt.

De første dagene etter at permittering er iverksatt betaler normalt arbeidsgiver permitteringslønn. Denne plikten gjelder imidlertid ikke ved permittering som følge av arbeidskamp.

Som permittert kan man imidlertid søke om dagpenger fra NAV. Dette forutsetter at man er permittert med minst 50 % og ellers oppfyller kravene som stilles til dagpenger ved arbeidsløshet. Dersom lønnen din påvirkes av streiken vil du derimot ikke ha krav på dagpenger. Du vil da kunne motta streikebidrag fra Parat etter vedtak fra vårt hovedstyre.

Dagpenger kan ytes i inntil 52 uker i løpet av en 18 måneders periode ved helt eller delvis permittering hos samme arbeidsgiver.

Dagpengene utbetales for fem dager pr. uke. Dagsatsen er 2,4 promille av dagpengegrunnlaget. Dagpengegrunnlaget fastsettes normalt ut fra arbeidstakers utbetalte arbeidsinntekt i det siste avsluttede kalanderåret før det søkes om stønad.

Hva med arbeidstaker i turnusarbeid?

Hvorvidt den turnusansatte har en tilstrekkelig nedsatt arbeidstid for dagpenger regnes ut ved et gjennomsnitt av permittert tid i den opprinnelige turnusen.

Forutsetningen for å motta dagpenger er at den ansatte både har redusert arbeidstid og lønn. Dette innebærer at dersom den ansatte avvikler opptjente fridager i turnusordningen vil ikke vedkommende ha rett til dagpenger. Den ansatte vil derimot ha fortsatt rett til dagpenger etter permitteringen opphør dersom vedkommende ikke blir tatt inn i arbeid før den ordinære skiftperioden begynner.

Hvordan søker jeg om dagpenger under permittering?

For å kunne søke om dagpenger må den ansatte melde seg som arbeidssøkende hos NAV. Dette kan gjøres på NAV sin hjemmeside (www.nav.no) med koder fra selvangivelsen eller kode som fås fra NAV.

Søknad om dagpenger kan sendes til det lokale NAV kontoret eller overleveres ved oppmøte. NAV vil ha veiledningsplikt for utfylling av kravskjemaet. Sammen med søknad om dagpenger ønsker NAV permitteringsvarselet, og at skjema om skjema om permitteringsårsak fylles ut av arbeidsgiver.

Hensikten er å kartlegge hvor mye søker har jobbet og til hvilken lønn for å kunne beregne størrelsen på dagpengene. Denne informasjonen vil også kunne dokumenteres uten skjemaet. I så fall bør følgende dokumenter tas med til NAV kontoret:

• Permitteringvarsel eller permitteringsbevis
• Arbeidsavtale
• Lønnsslipp
• Fødselsattest eller bostedsbevis dersom barn

Dersom søker ikke er norsk statsborger skal også oppholds- og arbeidstillatelse vedlegges. NAV opplyser om en normal saksbehandling på tre uker.

Foreligger det ventedager på dagpenger når man er permittert?

De første 3 dagene av den dagpengeperioden man har fått innvilget, vil ikke bli utbetalt. Disse dagene kalles ventedager, og tjener som den enkeltes egenandel. Slik er det også for arbeidstakere som blir arbeidsledig uten å være permittert.

Karantenedagene løper kun de dager vedkommende ikke jobber, eller kun jobber til redusert tid. På tilsvarende måte yter NAV kun ledighetstrygd de ukedager du ikke jobber eller jobber redusert.

Lørdager og søndager regnes ikke med som karensdager.

Hvis man ikke har hatt så mange som 3 slike dager i løpet av de 3 første ukene (for eksempel på grunn av arbeid, ferie eller sykdom), må man søke dagpenger på nytt.

Må jeg søke på nye jobber i permitteringstiden for å ha krav på dagpenger

For å ha krav på dagpenger fra trygden må visse vilkår være oppfylt. Ett av disse vilkårene er at man må være en reell arbeidssøker – dette gjelder også under permittering.

 
Med reell arbeidssøker menes den som er arbeidsfør og som er villig til:

• å ta ethvert arbeid som er lønnet etter tariff eller sedvane
• å ta arbeid hvor som helst i Norge
• å ta arbeid uavhengig av om det er på heltid eller deltid
• å delta på arbeidsmarkedstiltak

Dersom alder eller tungtveiende sosiale hensyn knyttet til helse, omsorgsansvar for små barn eller pleietrengende i nær familie tilsier det, kan medlemmet regnes som reell arbeidssøker selv om vedkommende søker deltidsarbeid eller bare søker arbeid innenfor et begrenset geografisk område.

Det kreves normalt alltid at en permittert tar midlertidig (og høvelig) arbeid som ikke varer ut permitteringsperioden. Tilbys det midlertidig arbeid utover permitteringsperioden, bør arbeidsgiver først ha godtatt at den permitterte gjeninntrer i arbeidsforholdet senere enn permitteringen tilsier.

Hvorvidt en permittert kan nekte å ta kan nekte å ta annet, fast arbeid, uten at man mister retten til dagpenger, vurderes konkret av NAV fra tilfelle til tilfelle. Den permitterte må i så fall si opp arbeidsforholdet som vedkommende er permittert fra.

Vurderingsmomenter er i følge NAV ved tilbud om fast arbeid:

• Permitteringens varighet. Ved kortvarig permittering vil det virke urimelig å tilby annet fast arbeid.
• Videre sysselsettingsmuligheter hos permitterende arbeidsgiver. Er arbeidsforholdet løst og/eller innebærer usikker sysselsetting, kan tilbud om annet mer stabilt og varig arbeid ikke nektes uten konsekvenser for dagpengerettighetene.
• Mulighet for alternative arbeidsforhold. Hvis det er mulig, bør permitterte prioriteres til midlertidig arbeid som avsluttes innenfor permitteringsperioden.

Kan jeg reise utenlands når jeg er permittert?

Utgangspunktet er at ferie avvikles som normalt og at dette ikke teller med som permitteringstid. Ferieloven gjelder også når arbeidstaker er permittert.

Dersom man mottar dagpenger fra NAV under permitteringen er det et vilkår at man må oppholde seg i Norge for å ha rett til dagpenger. Dagpenger under arbeidsløshet utbetales normalt ikke under opphold i utlandet. Man må derfor gi beskjed til sitt lokale NAV-kontor dersom man planlegger ferieopphold i utlandet.

Ved permittering på ubestemt tid må man i tillegg være oppmerksom på at dersom arbeidsgiver trekker tilbake permitteringen, vil man normalt være forpliktet til å møte opp igjen på arbeid i løpet en til to arbeidsdager. Man bør derfor avklare med arbeidsgiver før man drar på ferie i slike tilfeller.

Når må arbeidstaker gjenoppta arbeidet?

Når arbeidsgiver igjen har mulighet til å sysselsette de ansatte plikter arbeidsgiver å tilbakekalle de ansatte til arbeid. Selv om behovet for arbeidskraft kun varer en begrenset periode plikter de ansatte å stille på arbeid.

Etter Hovedavtalen § 8-3 nr 7 er det først etter 6 uker (før 4 uker) tilbake i arbeid at en eventuell ny permittering ikke er å anse som samme permitteringsperiode. Denne bestemmelsen samsvarer med NAV sitt krav om ny søknad og ny karenstid etter 6 uker tilbake i arbeid. Dette innebærer at arbeidsgiver kan ta den/de ansatte tilbake i arbeid for kortere perioder uten å måtte varsle på nytt, og derved heller ikke måtte betale for ny varslings- eller arbeidsgiverperiode. Arbeidsgiver har derved anledning til å ta de ansatte tilbake for enkelte dager i perioden fremover.

Frist for tilbakekalling

Arbeidsgivers problemstilling blir i dette hvilken frist som skal gis til de ansatte før de må stille til arbeid. Normalt opereres det med en til to dagers frist. I luftfarten er omstendighetene så spesielle at tillitsvalgte burde kunne akseptere korte frister i den første to ukers permitteringsperioden. Her vil det kunne være variasjoner i hva som er praktisk mulig for de ulike stillingene, og en forutsetning er at det tas hensyn til at enkelte kan ha problemer med kortere frister.

Uansett bør ikke tillitsvalgte akseptere noe kortere varsel enn 6 timer den første tiden, og det burde i så fall være en frist for varsling på et tidspunkt kvelden i forveien. Her er det greit å ha i bakhodet at de ansatte uansett ikke vil motta lønn de tre første dagene, og at det således vil være en motivasjon for å komme på kort varsel å motta lønn. Etter de tre ventedagene dagene vil arbeidstaker motta dagpenger. Differansen mellom normal lønn og dagpenger vil antakelig også her være en motivasjon for å kunne komme på kort varsel. Et annet poeng er at virksomheten er satt i en særdeles vanskelig situasjon og vi bør derfor kunne strekke seg noe, men som nevnt er det opp til de tillitsvalgte å vurdere.

Et godt alternativ vil kunne være å etablere en beredskapsgruppe som kan møte på kortere varsel enn en til to dager mot at disse kompenseres for dette.

Hvem kalles tilbake?

En annen problemstilling er hvem som skal kalles tilbake i arbeid etter endt permittering eller kortvarige opphold i permitteringen.

Utgangspunktet her er at arbeidsgiver skal følge ansiennitet med mindre det foreligger saklig grunnlag for det. I den situasjonen som nå har oppstått vil behovet for arbeidskraft melde seg med kort varsel. I den tidlige fasen av en eventuell permittering vil det derfor vær saklig å kalle inn ansatte etter allerede oppsatt vaktplan. Dette vil både skape en noe større grad av forutsigbarhet for de permitterte, og kunne gi en smidigere gjenopptakelse av arbeidet.

Et annet moment er å unngå at den ansatte arbeider mer enn 60 % i 14 dagers periode, noe som ellers medfører at vedkommende mister retten til dagpenger. Sistnevnte kan være praktisk vanskelig å forhindre.

Jeg mener at tillitsvalgte i denne sammenheng bør vise fleksibilitet ovenfor arbeidsgiver for å skape en smidigst mulig gjennomføring uavhengig om det er en midlertidig eller permanent gjenopptakelse av arbeidet.

Hva med sykepenger?

Dersom det er saklig grunnlag for å permittere vil arbeidsgiver også ha anledning til å permittere en sykemeldt ansatt. Det ikke gitt at arbeidsgiver har behov for å permittere ansatte som enten er sykemeldt eller på ferie. Dette fordi de uansett ikke skal møte på arbeid. Likevel vil arbeidsgiver pga. behov for å kutte lønnskostnader ha anledning til å permittere en sykemeldt.

Når permittering av en sykemeldt ansatt iverksettes bortfaller arbeidsgivers plikt til å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Dette innebærer at den ansatte må kontakte NAV for dekning av sykepenger fra permitteringstidspunktet. Arbeidsgivers lønnsplikt i permitteringsperioden vil derimot gjenoppstå ved friskemelding, men dette gjelder ikke i dette konkrete tilfelle der naturkatastrofen medfører at arbeidsgiver uansett er fritatt fra lønnsplikten de første dagene av permitteringen.

Dersom den ansatte blir sykemeldt etter at permitteringen er iverksatt, er det dagpengene som blir grunnlaget for sykelønnen. Dette gjelder frem til utløpet av permitteringen. Når arbeidsforholdet da ellers ville gjenoppstått endres sykepengegrunnlaget slik at den alminnelige arbeidsinntekten danner grunnlaget for sykepengene.

Dette innebærer at dersom den ansatte sykemeldes før permitteringen iverksettes blir det full lønn ved sykdom. Dette gjelder uavhengig av om en ble sykemeldt før eller etter permitteringsvarselet. Hvis sykmeldingen kommer etter permitteringen blir det ventedager og sykepenger tilsvarende 66 % av lønnen.