Hvordan unngå AFP-fella

Ansatt syv av de siste ni årene

For å kunne få AFP i privat sektor, må du i perioden fra du fyller 53 år til du fyller 62 år, ha vært ansatt i minst syv år i en bedrift omfattet av en tariffavtale med AFP-bilag. Har du ikke har jobbet de nødvendige sju årene den dagen du fyller 62 år, mister du retten til AFP.

Dersom du flyttes mellom underavdelinger i virksomheten, må du være særlig oppmerksom på at det normalt må være inngått egen tariffavtale for denne enheten for at du skal få medregnet ansettelsestiden i AFP-ordningen.

Er du usikker på hva som gjelder for deg, ta kontakt med arbeidsgiver, tillitsvalgte eller Parat.

Stå i jobb

Du må være i arbeid helt fram til du starter uttak av AFP, med andre ord du må være fysisk på jobb helt frem til den dagen AFP-utbetalingene starter. Det er ikke tilstrekkelig å kun "stå til disposisjon" for arbeidsgiver, eller bare utføre arbeid sporadisk.

Skifte jobb

Når du skifter jobb er det også viktig å tenke på pensjon. Det hjelper ikke å ha jobbet i en AFP-bedrift dersom du avslutter arbeidskarrieren i en bedrift som ikke har AFP.

Krav om sammenhengende ansettelse

Du må i løpet av de siste tre årene vært sammenhengende ansatt og i arbeid i en AFP-bedrift for før du kan ta ut AFP. I løpet av disse tre årene kan du maksimalt ha et opphold fra virksomheten på 26 uker.

Når det gjelder fravær på grunn av sykdom er reglene slik at du mister retten til AFP dersom du har vært sykemeldt mer enn 104 uker (2 år) i løpet av denne tre års perioden.

Minstekrav til stillingsprosent og inntekt

For å få AFP stilles det krav til at du minst jobber i en 20 % stilling, og har en årsinntekt over 1 G (101 351 kr).

Arbeidet i AFP-bedriften må i tillegg være hovedjobben din, og du kan ikke tjene mer fra eventuelt andre arbeidsforhold.

Maksimalkrav til andre ytelser enn ordinær lønn

I de tre årene mellom 59 år og 62 år kan du maksimalt motta 1,5 G (nå kr 152 026) pr år i ytelser fra nåværende eller tidligere arbeidsgivere, som ikke er lønn for utført arbeid. Det kan f.eks. være snakk om sluttvederlag, etterlønn, tilleggspensjoner, utbetaling fra fripoliser, gaver e.l.

Skjønnsmessige bonuser kan også være problematisk. Du kan heller ikke redusere stillingen din eller få helt fri og samtidig beholde lønn, hvis denne stillingsreduksjonen har en verdi på 1,5 G eller mer per år. Merk at med år menes ikke kalenderår, men årene mellom fødselsdatoene dine.

Har du 20 prosent eierandel eller mer i et selskap må du være klar over at både inntekter, utbytte og overskudd i dette selskapet kan bli tilordnet deg i AFP-vurderingen. Er du i en slik situasjon bør du derfor undersøke dette grundig.

Særlige regler for arbeid utenfor Norge

Er du ansatt i en norsk bedrift med AFP-tariffavtale, men skal utføre arbeid i utlandet, er det egne regler som både du og arbeidsgiver bør sette dere godt inn i før arbeidet starter.

Bedriften må blant annet søke Fellesordningen i forkant for at du skal få medregnet tiden du arbeider i utlandet. Det er også krav om at du må ha arbeidet minst 12 måneder i bedriften i Norge rett før du sendes til utlandet.

Det må også være inngått avtale med rett til å gjenoppta arbeidet i samme bedrift når oppdraget utenlands er over. Arbeidet må da begynne med en gang du er tilbake og vare i minst tre måneder.

Videre må du være ansatt i den norske AFP-bedriften under arbeidet i utlandet. Du må også ha en egen utstasjoneringsavtale med bedriften, og du må være medlem av Folketrygdens pensjonsdel under hele oppholdet.

Ikke glem å søke

AFP kommer ikke av seg selv, og det er for sent å søke om AFP etter at du har sluttet å jobbe.

Les mer om vilkårene for AFP her