Deltidsstudium i Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser våren 2019

Høyskole kurs i Nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser med 10 studiepoeng.

Det norske utrykket påvirkningsprosesser, slik det brukes i denne emneplanen, bygger på det engelske begrepet ”influencing”. I Oxford Advanced Dictionary beskrives ”influencing” som ”en kraft som påvirker andres karakter, tro eller handlinger gjennom eksempler, frykt, beundring etc.” Som fag oppstod ”influencing” i Storbritannia på slutten av 80-tallet og fikk stor utbredelse. Det er senere videreutviklet og forsket på faget, spesielt i USA. ”Influencing” er nå et etablert studie ved anerkjente Business Schools.

Til daglig tenker vi lite over hvor mye vi påvirker og påvirkes. Noen ganger skjer påvirkning åpent og direkte i form av politisk appell eller reklame. Andre ganger kan den ha karakter av å være raffinert forføring og skult indoktrinering. Mange vil si at beslutninger foretas av personer som er gitt dette ansvaret gjennom sin stilling eller rolle. Ofte er det slik, men forut for alle beslutninger ligger det prosesser som avgjør hvilke beslutninger som fattes eller som påvirker holdningene hos aktørene i beslutningsprosessen. Formelle titler, jobbeskrivelser, organisasjonskart, retningslinjer og lovmessige reguleringer dekker ikke omfanget av hvordan individer forholder seg til hverandre.
Studiet er tverrfaglig og henter sitt stoff fra både sosialpsykologi, pedagogikk og sosiologi.
Studiet er organisert i fire moduler med følgende hovedinnhold:

I. Samfunnsprosesser
- Maktpyramiden
- Maktfaktorer
- Kommunikasjon som påvirkning
- Mediemakt og mediepåvirkning
- Lobbyvirksomhet
- Fagforeninger og andre aktørers rolle

II. Eksterne nettverk
- Betydningen av nettverkssamarbeid
- Formelle og uformelle nettverk
- Hva kjennetegner et godt nettverk?
- Plikter og forventninger

III. Interne nettverk
- Hva er et internt nettverk?
- Formelle og uformelle relasjoner
- Hvordan skaper eller oppsøkes intern relasjoner?
- Utfordringer og muligheter ift påvirkningsprosesser internt i organisasjonen og hva man kan oppnå gjennom slike strategier/tilnærminger

IV. Påvirkning i praksis
- Hva er påvirkning?
- Stegene i en påvirkningsprosess
- Strategier for påvirkning
- Praktisk anvendelse

Etter fullført emne skal studentene ha følgende:

Kunnskap:
Studenten
 Har kunnskap om strukturer som er styrende i påvirkningsprosesser
 Har kunnskap om nettverksrelasjoner både i forhold til interne og eksterne nettverk
 Kan gjøre rede for sosialpsykologiske påvirkningsprinsipper
 Har god forståelse for påvirkningsprosesser som angår holdninger/strømninger og beslutninger

Ferdigheter:
Studenten
 Har ferdigheter som gjør dem i stand til å skille verdifulle nettverk fra mindre betydningsfulle
 Har ferdigheter til å anvende prinsipper for påvirkning i konkrete saker
 Kan utvikle strategiske planer for påvirkning

Generell kompetanse:
Studenten
 Kan reflektere over hvordan nettverksrelasjoner og påvirkningsprosesser virker inn i beslutningsprosesser i organisasjons- og samfunnslivet
 Kan reflektere over etiske problemstillinger knyttet til påvirkningsstrategier
 Kan bruke forsvarsmekanismer for å unngå uønsket påvirkning

Studieemnet benytter ulike arbeids- og studieformer. Undervisningen vil veksle mellom innledende korte forelesningssekvenser med påfølgende diskusjon over temaene. Caseoppgaver løst i grupper blir vektlagt. Disse oppgavene vil i hovedsak baseres på å utnytte deltagernes forskjellige erfaringsgrunnlag, slik at man samlet løser konkrete, gjenkjennbare utfordringer.

Den enkelte deltaker må selv ta et hovedansvar for egen kunnskapsutvikling. Dette innebærer bl.a at selvstudier må utgjøre en vesentlig del – individuelt og i grupper.

Det etableres basisgrupper som forutsettes å samarbeide gjennom studiet. Arbeidet i basisgruppene betraktes som en viktig læringsarena for å nå målene som er satt opp for studiet. Innslag i basisgruppene kan være litteraturdrøftinger, tilbakemelding på hverandres forståelse av problemstillinger og kunnskapstilfang, erfaringsutveksling og kollegaveiledning - og utforming av innleveringsoppgave.

Organisering av emnet:
 Emnets varighet er deltid over et halvt år.
 Det er totalt 1 samling over 4 dager.
 Temaene i samlingene vil følge temaoversikten i punkt 2 ovenfor.
 Samlingene brukes både til gjennomgang av fagstoff, faglige diskusjoner og til løsning av caseoppgaver.
 Studentene skal løse obligatoriske arbeidskrav etter nærmere angitte frister.
 Perioden mellom samlingene brukes til arbeid med fagstoff, obligatoriske innleveringer, refleksjon rundt egen læring og utveksling av relevant kunnskap.

Det er ett obligatorisk arbeidskrav som må være godkjent for å kunne avlegge eksamen. Arbeidskravet skal løses i gruppe. Vurderingsuttrykk for obligatoriske arbeidskrav er godkjent/ikkje godkjent.

Eksamen
Avsluttende vurdering består av en individuell hjemmeoppgave over 72 timer.

Evaluering av emnet
Emnet skal jevnlig evalueres for å holde høy kvalitet. Studentene forventes å delta aktivt i evalueringer, spørreundersøkelser, møter med mere for å bidra til å heve utdanningskvaliteten på studieprogrammet. Evalueringene skjer i tråd med USNs kvalitetssystem.

Litteratur (pensum)
Forfatter År Tittel Forlag
Cialdini, Robert, B. 2011 Påvirkning teori og praksis: Oversatt av Jon Lund Hansen Abstrakt forlag,
Johansen, Olav 2016 Om å påvirke Fagbokforlaget

Ut over disse hovedbøkene kommer artikler og bokutdrag som gjøres tilgjengelig på Canvas.



Hei, jeg heter Ståle. Hva kan jeg hjelpe med?
Powered by Labrador CMS