Rettigheter ved yrkesskader og yrkessykdommer

1. Ansvarsgrunnlag

For det første må det foreligge et ansvarsgrunnlag. Vilkåret om ansvarsgrunnlag etter lov om yrkesskadeforsikring er oppfylt hvis man i arbeid, på arbeidsstedet, i arbeidstiden blir utsatt for en arbeidsulykke og påført en skade. Kravet er også oppfylt hvis man i arbeid, på arbeidsstedet i arbeidstiden påføres nærmere definerte yrkessykdommer, f.eks. løsemiddelskader, stråleskader, yrkesrelatert astma, larmskader m.m. Også andre skader og sykdommer kan dekkes av yrkesskadeforsikringen, dersom disse skyldes påvirkning fra skadelige stoffer eller arbeidsprosesser.

2. Årsakssammenheng

For det annet må det foreligge årsakssammenheng mellom arbeidsulykken/yrkessykdommen og en skade/et tap. I yrkesskadesaker innebærer dette at arbeidsulykken eller påvirkningen fra skadelige stoffer/prosesser rent faktisk må ha forårsaket skaden/sykdommen. Det er ofte dette punktet som volder de største problemene i erstatningssakene. Forsikringsselskapet kan eksempelvis hevde at skaden er noe skadelidte hadde før arbeidsulykken, og at vilkåret om årsakssammenheng dermed ikke er oppfylt.

3. Skade/sykdom og et økonomisk tap

For det tredje er det et vilkår for å få rett til erstatning at det foreligger en skade/sykdom og et tap. Som hovedregel kreves et økonomisk tap for å ha rett til erstatning. Et unntak gjelder likevel for menerstatning, som er en erstatning for smerte og redusert livsutfoldelse.

Erstatningspostene som er aktuelle etter yrkesskader er som følger:

1. Lidt inntektstap

Skadelidte har krav på å få erstattet inntektstapet fra ulykkestidspunktet/konstatering av sykdommen og frem til erstatningen gjøres opp. I prinsippet vil man få erstattet differansen mellom inntekten man ville hatt uten skaden og inntekten man har med skaden. For eksempel vil det være differansen mellom full lønn som skadelidte hadde uten skade, og sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd som skadelidte mottar etter yrkesskaden.

2. Fremtidig inntektstap

Hvis skaden og arbeidsuførheten blir varig, vil skadelidte også ha krav på å få erstattet sitt fremtidige inntektstap. Med dette menes erstatning for forventet tap fra oppgjørstidspunktet til pensjonsalder.

Utmålingen av det fremtidige inntektstapet i yrkesskadesaker følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av inntektsnivået på skadetidspunktet, uføregraden, skadelidtes alder på oppgjørstidspunktet og størrelsen på folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.

3. Påført hjemmearbeidstap

Skadelidte har krav på å få erstatning for såkalt påført hjemmearbeidstap. I dette ligger at skadelidte kan få kompensasjon for sin reduserte evne til å utføre hjemmearbeid, for eksempel rengjøring, vedlikehold av bolig, hagearbeid og lignende, frem til oppgjørstidspunktet. I prinsippet skal denne posten gi erstatning for utgiftene til å få utført dette arbeidet.

4. Påførte merutgifter

Skadelidte har krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter forårsaket av yrkesskaden/-sykdommen. Utgifter som uansett ville påløpt, kan ikke kreves erstattet. Skadelidte kan heller ikke kreve erstatningstap for merutgifter som dekkes av det offentlige, for eksempel av NAV og Helfo. Det er viktig å være oppmerksom på at behandlingsutgifter som følge av en yrkesskade/-sykdom i prinsippet skal dekkes fullt ut av NAV. Skadelidte med godkjent yrkesskade/-sykdom skal heller ikke betale egenandeler.

En rekke utgiftsposter som kan være aktuelle er for eksempel:

- Konsultasjoner og behandlinger hos leger, fysioterapeut, kiropraktor osv. der utgiftene ikke refunderes av NAV

- Medisiner

- Hjelpemidler

- Transportutgifter

- Ombygging av bolig

- Utgifter til pleie og omsorg

- Utgifter til medhjelpere

- Advokatutgifter

Som hovedregel må utgiftene dokumenteres. Det er derfor svært viktig at skadelidte tar vare på kvitteringer for alle utlegg som skyldes yrkesskaden/-sykdommen.

Det viktig å huske at utgifter som kan kreves dekket av det offentlige NAV/Helfo foreldes fortløpende etter 6 måneder.

5. Fremtidige merutgifter

Skadelidte har også krav på å få erstattet rimelige og nødvendige merutgifter i fremtiden. Utgiftspostene er de samme som nevnt under påførte merutgifter, se punkt 4 ovenfor. Utmålingen av de fremtidige merutgiftene følger et standardisert system. Skadelidte får en erstatning som er avhengig av de årlige merutgifter multiplisert med en faktor som beregnes ut fra skadelidtes alder.

6. Menerstatning

Menerstatning er en kompensasjon for smerte og redusert livsutfoldelse. Menerstatningen skal altså gi kompensasjon for ikke-økonomisk tap.

Menerstatning ytes ved varig og betydelig skade av medisinsk art. Normalt kreves en medisinsk invaliditetsgrad på minst 15 %.

Beregningen av menerstatning følger et standardisert system. Størrelsen på erstatningen avhenger av skadelidtes alder, skadelidtes kjønn, grad av medisinsk invaliditet og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet.

Etter yrkesskader kan man også ha rett til menerstatning fra NAV. Det er av den grunn viktig å sende skademelding til det lokale trygdekontoret innen meldefristen på ett år etter ulykkestidspunktet.

7. Oppreisning

Oppreisning er en erstatningspost der formålet er å erstatte "tort og smerte." I yrkesskadesaker kan oppreisning kun kreves direkte av skadevolder, ikke av forsikringsselskapet. Det er et vilkår at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.

I enkelte tilfeller kan oppreisningskrav fremmes direkte mot arbeidsgiver. Det kan f. eks. være aktuelt ved grove brudd på sikkerhetsforskrifter fra arbeidsgivers side.

Hvis yrkesskaden også er en trafikkulykke kan imidlertid krav om oppreisning rettes direkte mot trafikkforsikringsselskapet. Det kreves at skadevolderen har opptrådt grovt uaktsomt eller forsettlig.

8. Tap av forsørger – utgifter ved dødsfall

Yrkesskader som medfører dødsfall kan gi gjenlevende ektefelle, samboer og barn rett til erstatning for tap av forsørger. Videre kan det gis erstatning for gravferdsutgifter og andre utgifter som skyldes dødsfallet.

Erstatning for tap av forsørger i yrkesskadesaker følger et standardisert system.

Arbeidstakere som blir skadet eller påført sykdom i forbindelse med arbeid vil på visse vilkår ofte ha krav på å få erstattet sitt økonomiske tap fra arbeidsgivers yrkesskadeforsikringsselskap. I tillegg har arbeidstakere som skader seg i arbeid ofte særskilte rettigheter etter lov om folketrygd. For at arbeidstakeren skal få de rettigheter han eller hun har krav på må skaden eller sykdommen godkjennes som en yrkesskade. I den sammenheng er det noen enkle grep som det kan være verdt å ha fokus på:

1. Fyll ut skademelding så raskt som mulig

Blir du utsatt for en skade/ulykke på jobb er det viktig å fylle ut skademelding snarest mulig. Det samme gjelder etter at man har fått en yrkessykdom.

I skademeldingen bør det gis en presis beskrivelse av skadehendelsen. Hva skjedde? Det er ikke tilstrekkelig å skrive at der har skjedd en hendelse/ulykke. Videre er det viktig å få frem at dette dreier seg om en arbeidsulykke, en uforutsett og plutselig ytre påvirkning. Det kan f eks være at man snubler i noe, man sklir, blir truffet av en gjenstand osv.

Ved siden av å beskrive skadehendelsen bør man i skademeldingen angi skadens art (nakkeskade, hodeskade, ryggskade etc.). Dokumentasjon nedtegnet kort tid etter ulykken har stor bevisverdi ved senere erstatningsoppgjør.

2. Send skademelding til både NAV og forsikringsselskap så raskt som mulig

Blir du utsatt for en yrkesskade/yrkessykdom skal dette meldes både NAV og arbeidsgivers forsikringsselskap så snart som mulig.

Det er arbeidsgiver som skal melde yrkesskaden til NAV lokalt. Vi anbefaler imidlertid skadelidte å følge opp selv. NAV har en meldefrist på ett år etter at arbeidsulykken skjedde.

Arbeidsgiver skal også melde skaden/sykdommen til eget forsikringsselskap, da du som arbeidstaker også er beskyttet gjennom en lovpålagt yrkesskadeforsikring.

3. Oppsøk lege så raskt som mulig

Det er et vilkår for å få erstatning at det er årsakssammenheng mellom yrkesskaden/yrkessykdommen og den aktuelle arbeidsulykken.

For å sannsynliggjøre årsakssammenheng mellom en arbeidsulykke og en skade, er det viktig at skadelidte oppsøker lege innen 72 timer etter at ulykken har inntruffet og får journalført sine akutte plager. Lege bør oppsøkes selv om man er usikker på om skaden i seg selv vil gi senvirkninger.

Vi anbefaler at skadelidte forsikrer seg om at skadehendelsen og alle symptomer blir journalført i akuttjournalen på en presis og utfyllende måte. Dette kan være viktig og avgjørende dokumentasjon dersom man har grunnlag for senere å kunne fremme krav ift yrkesskadedekning.

4. Oppsøk lege jevnlig etter skaden

Det er viktig å kunne dokumentere såkalte brosymptomer. I dette ligger at skadelidte må dokumentere sammenhengende plager fra akuttfasen til en kronisk fase, dvs. 1-2 år etter skaden. Brosymptomer dokumenteres enklest gjennom journalnotater fra fastlege eller andre behandlere. Skadelidte bør derfor passe på å oppsøke lege jevnlig for å få journalført sine plager.

5. Ta vare på kvitteringer for merutgifter

Dersom man har en godkjent yrkesskade/sykdom, skal skadelidte ha erstattet sine påførte utgifter til behandlinger, medisiner etc. Det er viktig å ta vare på samtlige kvitteringer for utlegg som følge av skaden.

Ved yrkesskade dekker NAV de fleste medisinske utgifter. Det er viktig å oversende kvitteringer for slike utgifter til NAV innen 6 måneder.

Påløpte utgifter ifm skaden/sykdommen, som ikke dekkes av NAV, kan søkes dekket gjennom arbeidsgivers forsikringsselskap.

6. Foreldelsesfrister

Vi anbefaler å melde yrkesskader til ansvarlig forsikringsselskap så tidlig som mulig.

Foreldelsesfristen for krav på erstatning etter personskade er 3 år fra den dagen skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden/tapet og den ansvarlige. Forsikringsselskapet plikter imidlertid å gi et skriftlig varsel om at foreldelse vil bli påberopt. Kravet kan da tidligst foreldes 6 måneder etter varselet. Dette forutsetter at skadelidte har meldt skaden til ansvarlig selskap innen foreldelsesfristen.

7. Skadelidte kan ofte ha flere forsikringer som gir dekning

Skadelidte har ofte flere forsikringer som kan gi utbetalinger ved varig skade. Det er viktig å gå gjennom samtlige forsikringer for å avklare hvilke rettigheter de gir, enten de er tegnet privat.

Som oftest er det en meldefrist på 1 år.

8. Konferer med advokat før valg av medisinsk spesialist

Ca. 2 år etter skaden blir det vanligvis innhentet en spesialisterklæring fra medisinsk sakkyndig. Den sakkyndige skal vurdere spørsmålet om medisinsk årsakssammenheng og graden av varig medisinsk invaliditet. Erklæringen er derfor viktig for erstatningssaken.

Det er av stor betydning hvilken spesialist som utarbeider denne erklæringen. Skadelidte bør ikke akseptere forsikringsselskapets forslag til spesialist uten å ha konferert med en advokat som har erfaring fra personskadeoppgjør. På den måten sikrer man at skaden utredes av uavhengig medisinsk spesialist med nødvendig kompetanse.

9. Konferer med advokat før aksept av tilbud om minnelig oppgjør

Når skadelidte aksepterer selskapets erstatningstilbud, er det inngått en bindende avtale mellom partene. Dette betyr at skadelidte i utgangspunktet ikke kan komme tilbake senere og kreve en tilleggserstatning hos forsikringsselskapet. Det skal mye til for å få en sak gjenopptatt. Det er derfor fornuftig å konferere med en advokat med erfaring fra erstatningsoppgjør før endelig avtale inngås.

Advokatbistand

Parat har for sine medlemmer i yrkesskadesaker inngått en samarbeidsavtale med Advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. Advokatfirmaet har spesialisert seg på rådgivning til skadelidte og har mer enn 40 års erfaring med oppgjør etter personskader, og regnes som et av landets ledende firmaer innen dette rettsområdet.

Når en ulykke inntreffer, er det som nevnt mange faktorer som det må tas hensyn til. Den skadde må få det han eller hun har krav på, samtidig som man må passe på å overholde alle frister. Advokatbistand gjør at den skadelidte avlastes fra å bruke tid og krefter på nettopp dette. En advokat skal også sørge for at ingen krav blir foreldet.