Hva betyr begrepene?
Avtalefestet pensjon (AFP)
Avtalefestet pensjon (AFP) er en ordning arbeidstakerorganisasjonene har fremforhandlet i tariffoppgjørene. Det er ulike ordninger i offentlig og privat sektor. Mens AFP i offentlig sektor er en ren tidligpensjonsordning, er AFP i privat sektor en ytelse som kommer i tillegg til alderspensjon fra folketrygden.
Arbeidsavklaringspenger (AAP)
Arbeidsavklaringspenger fra NAV skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid.
Folketrygd
Folketrygden er en obligatorisk trygdeordning for alle som er bosatt i Norge. Folketrygden gir økonomisk stønad ved sykdom, svangerskap og fødsel, arbeidsløshet, alder, uførhet, dødsfall og tap av forsørger. Folketrygden dekker også utgifter til medisinsk behandling og rehabilitering samt til arbeidsrettede tiltak. Folketrygden finansieres ved medlemsavgift, arbeidsgiveravgift og tilskudd fra staten. Folketrygden administreres av NAV. Ytelser knyttet til helsetjenester er skilt ut og lagt til helseøkonomiforvaltningen (HELFO).
Forvaltningskostnader
Når du jobber i en virksomhet med innskuddspensjon, setter arbeidsgiver pensjonssparebeløpet inn på en pensjonskonto, som deretter plasseres i forskjellige fond. Denne pengeplasseringen har noen forvaltningskostnader. Bedriften betaler for alle kostnader i oppsparingstiden, så lenge du er ansatt. Når du meldes ut av pensjonsordningen, og under utbetalingen, er det den ansatte som betaler forvaltningskostnadene.
Fripolise
Når du slutter i en bedrift med ytelsespensjon, får du med deg den oppsparte pensjonskapitalen i en fripolise.
Hybridpensjon
Jobber du et sted der arbeidsgiver har valgt hybridpensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen din inn til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst når du er 62 år. Hybridpensjon har elementer i seg fra både innskuddspensjon og ytelsespensjon – derav navnet hybridpensjon.
En forskjell fra innskuddspensjon er at pensjonsbeholdningen ikke utbetales til livsarvinger. Til gjengjeld blir det høyere utbetaling av alderpensjon, fordi pensjonen arves av de gjenlevende i pensjonsordningen (såkalt "dødelighetsarv"). En annen forskjell er at arbeidsgiver forhåndsbetaler forvaltningskostnader i utbetalingsperioden. En tredje forskjell fra innskuddspensjon er at hybrid som hovedregel utbetales livsvarig og kvinner får som følge av dette et eget tillegg som følge av lengre levealder enn menn.
Individuell pensjonssparing (IPS)
Flere forsikrings- og finansselskaper tilbyr spareordningen IPS. IPS gir deg rett til utsatt skatt på et beløp tilsvarende det du sparer i ordningen hvert år. Du betaler altså ikke skatt av pengene før du tar dem ut igjen når du blir pensjonist, og pengene settes på en sperret konto fram til det.
Innskuddspensjon
Jobber du et sted hvor det er innskuddspensjon, betaler arbeidsgiver hvert år en prosentandel av lønnen til din pensjon. Pengene er dine, men du får ikke bruke dem før tidligst fra du er 62 år. Hvor stor prosentandel av lønnen din pensjonsinnskuddet tilsvarer, kommer an på hvor god pensjonsordning din arbeidsgiver har valgt å ha. Innskuddssatsene for årlig pensjonsinnskudd varierer fra arbeidssted til arbeidssted. Minimumssatsene er 2 prosent av lønn mellom 1 G og 12 G.
De maksimale satsene arbeidsgiver kan avsette til pensjon er 7 prosent av all lønn opptil 7,1 G, og 25,1 prosent av lønn mellom 7,1 og 12 G. Det er arbeidsgiver som betaler kostnadene knyttet til pensjonsordningen, så lenge du er ansatt. Fra 2021 vil innskuddspensjon samles automatisk i en egen pensjonskonto hos pensjonsleverandøren til din arbeidsgiver med innskuddspensjon, men du kan selv peke ut en fast selvvalgt leverandør. Innskuddspensjon utbetales vanligvis bare til fylte 77 år, men minst 10 år fra uttak. Ved død utbetales eventuell gjenstående innskuddspensjon til livsarvinger.
Investeringsvalg
Investeringsvalg betyr at du kan bestemme hvordan dine pensjonspenger skal forvaltes. Her kan du gjerne velge mellom investeringer med høy risiko som gir høyere avkastning og større verdier over tid, eller lavere risiko som gir lavere avkastning men færre svingninger i verdien. Avkastningen blir lagt til din pensjonskonto.
IPA – fondspensjon
Tidligere form for individuell pensjonssparing, nå erstattet av IPS
Kommunal landspensjonskasse (KLP)
Norsk gjensidig livsforsikringsselskap dannet i 1949. Hovedvirksomheten til KLP er å drive pensjonsforsikring for ansatte i kommuner, fylkeskommuner, helseforetak og andre virksomheter tilknyttet offentlig sektor.
Livsforsikring
Fellesbetegnelse på private kapital- eller renteforsikringer som skal erstatte økonomisk tap som oppstår ved død, uførhet eller som følge av alderdom.
Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)
I privat sektor skal alle bedrifter opprette tjenestepensjon for sine ansatte. Dette kalles obligatorisk tjenestepensjon (OTP) og er regulert av en egen lov. Arbeidsgiver kan velge mellom innskuddspensjon, hybridpensjon eller ytelsespensjon. De aller fleste arbeidsgivere velger nå å ha en innskuddspensjonsordning.
Offentlig tjenestepensjon (OfTP)
Alle offentlig ansatte er omfattet av offentlig tjenestepensjon (OfTP). Offentlig tjenestepensjon blir i hovedsak levert av Statens Pensjonskasse (SPK) (statsansatte) eller Kommunal Landspensjonskasse (KLP) (kommuneansatte). Enkelte kommuner har egne pensjonskasser, som for eksempel Oslo Pensjonsforsikring (OPF).
Pensjonsforsikring
Pensjon som har livsvarig utbetaling, garantert regulering, eller andre typer forsikring knyttet til seg. Ytelses- og hybridpensjon og offentlig tjenestepensjon regnes som pensjonsforsikring, mens innskuddspensjon er i utgangspunktet ren sparing.
Pensjonsforvaltning
Forvaltning av pensjon hos en pensjonsleverandør
Pensjonskapitalbevis
Når du slutter i en bedrift med innskuddspensjon, får du med deg den oppsparte pensjonskapitalen i et pensjonskapitalbevis. Du betaler da selv for forvaltningskostander, som trekkes av kapitalen hvert år. Pensjonskapitalbevis inngår fra 2021 i egen pensjonskonto for deg som har ny arbeidsgiver med innskuddspensjon.
Personlig/individuell pensjonskonto
Fra 1. januar 2021 vil alle som har innskuddspensjon få en egen pensjonskonto. Hver gang du bytter arbeidsgiver, får du med deg sparingen til pensjon som arbeidsgiveren har innbetalt. Mange er ikke klar over denne pensjonskapitalen fra tidligere arbeidsgivere, og lar være å samle disse. Fra nyttår samles alt dette automatisk i én pensjonskonto hos arbeidsgivers pensjonsleverandør, dersom du har en arbeidsgiver med innskuddspensjon. Du kan selv velge at den automatiske samlingen skal skje hos en selvvalgt pensjonsleverandør.
Ved å samle all sin opptjente pensjonskapital i sin egen pensjonskonto vil mindre av pensjonskapitalen gå til å betale gebyrer. Hver enkelt vil også få en mye bedre oversikt over hva hun har tjent opp i pensjonskapital i løpet av karrieren.
Fra 1.1.2021 blir arbeidsgiverne pliktige til å opprette en egen pensjonskonto for hver ansatt. Dette kravet gjelder for innskuddspensjon i privat sektor.
Privat pensjonssparing
Folketrygden og arbeidsgivere bidrar til pensjonen din, men for mange er ikke dette nok, og en del av oss har behov for å spare selv. Hvor stort ditt behov er avhenger av hvor lenge du vil være i arbeid, hvor god pensjonsordning du har på jobben og hvordan du ønsker å leve som pensjonist.
Slitertillegg
LO/YS og NHO avtalte i lønnsoppgjøret 2018 etablering av en sliterordning som utbetaler en ekstra ytelse (slitertillegg) til de som starter uttak av AFP ved 62, 63 eller 64 år uten arbeidsinntekt ved siden av. Ordningen omfatter bare de overenskomstområder som tidligere var omfattet av Sluttvederlagsordningen. Sliterordningen gjelder også der dette er avtalt i tariffavtaler med andre arbeidsgiverorganisasjoner, herunder Virke. Ordningen gjelder også hvis du er ansatt i en bedrift tilsluttet arbeidsgiverorganisasjonene Spekter, og har privat AFP.
Statens pensjonskasse SPK
Statens pensjonskasse er den største leverandøren av offentlig tjenestepensjon i Norge, og forvaltar pensjonsrettigheter på 570 milliarder kroner for 1 390 virksomheter og 1 097 000 tidlegare og nåverende ansatte i stat, skole, forsking, apotek og organisasjoner.
Uføreforsikring
En forsikring som gir deg som ufør opptjening av alderspensjon som om du sto i jobb. Slik forsikring er lovpålagt og finnes i alle tjenestepensjonsordninger.
Uførepensjon
En pensjonsordning som gir deg utbetaling så lenge du er ufør, fram til fylte 67 år. Uførepensjon er en del av offentlig tjenestepensjon, men ikke alle private tjenestepensjonsordninger har uførepensjon.
Uføretrygd
Uføretrygden erstatter den delen av inntektsevnen du har tapt på grunn av varig sykdom eller skade.
Om du har rett til 100 prosent uføretrygd eller gradert (delvis) uføretrygd, er avhengig av inntektsevnen din. Har du mulighet til å jobbe for eksempel 40 prosent, kan du ha rett til 60 prosent uføretrygd. Uføretrygden administreres og utbetales av NAV.
Ytelsespensjon
Ytelsespensjon er en tjenestepensjonsordning der pensjonen skal utgjøre en bestemt prosent av sluttlønn. Som regel er ordningen slik at ytelsespensjonen sammen med pensjon fra folketrygden skal utgjøre 66 % av lønnen du har når du slutter. I noen tilfeller kan ytelsen være satt høyere eller lavere. Opptjeningstiden er det antall år du hadde fra ansettelse og fram til pensjonsalder, men maksimalt 30 år.
Pensjonen er vanligvis beregnet med utgangspunkt i 67 år, men du kan ta ut pensjon fra du er 62 år. Da får du en lavere årlig utbetaling, men den samme pensjonen utbetalt over flere år. Pensjonen utbetales normalt livsvarig. Ytelsespensjon er særlig gunstig for ansatte med høy lønn. For ansatte med lav lønn vil ytelsespensjon vanligvis gi en lav utbetaling, etter folketrygden utgjøre en større andel av den samlede pensjonen.
(Kilder: NAV, snl.no, finansportalen.no, smartepenger.no, spk.no)