Tillitsvalgtes rettigheter etter hovedavtalen i staten

Tillitsvalgtsarbeid

Regulering av forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og rammene for utførelsen av vervet som tillitsvalgt fremgår av hovedavtalens §§ 36 og 37.

Arbeidsgiver har ansvaret for å legge forholdene til rette for at den tillitsvalgte, uansett arbeidstidsordning, kan utføre sitt verv. Arbeidsgiver og tillitsvalgte skal påse at plikter etter lov, tariffavtale og reglement blir fulgt.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte har plikt til å gjøre sitt beste for å skape og opprettholde et godt samarbeid på arbeidsstedet. Når tillitsvalgte har noe å framføre, skal de henvende seg direkte til arbeidsgivers representant. Den tillitsvalgte skal ha uhindret adgang til de forskjellige avdelinger i den utstrekning det er nødvendig for å utføre sitt verv. Den tillitsvalgte må ta hensyn til at arbeidet i minst mulig utstrekning blir skadelidende.

Rett til fri med lønn for å ivareta verv som tillitsvalgt

Reglene for tjenestefri for tillitsvalgte fremgår etter §§ 38 og 39 i hovedavtalen for staten. Tillitsvalgte har rett til tjenestefri med lønn. Dersom den tillitsvalgte har reelt behov for assistanse fra andre arbeidstakere under informasjons-, drøftings- eller forhandlingsmøter med arbeidsgiver, vil også disse ha rett til tjenestefri med lønn for denne tiden. Når en tillitsvalgt har behov for bistand fra andre medlemmer eller tillitsvalgte under møter med arbeidsgiver, bør delegasjonen begrenses mest mulig og skal i alminnelighet ikke overstige tre representanter.

Tillitsvalgte og andre tilsatte med tillitsverv innen organisasjonen skal ikke uten tvingende grunn nektes tjenestefri med lønn for å delta i avdelingsstyre-, forbundsstyre- og landsstyremøter, landsmøter og organisasjonenes kongresser/representantskapsmøter. Det samme gjelder i forbindelse med kurs og konferanser (opplæringstiltak) for tillitsvalgte, organisasjonsfaglige kurs, eller konferanser som arrangeres av vedkommende arbeidstakerorganisasjon eller hovedsammenslutning.

Frikjøp

I større statlige virksomheter kan det etableres ordninger hvor årsverk eller deler av årsverk avsettes til arbeid som tillitsvalgt i den enkelte virksomhet (frikjøp). I vurderingen av spørsmålet om frikjøp skal det tas hensyn til antall tilsatte og deres spredning på yrkes- eller personalgrupper og/eller områdets geografiske utstrekning. Partene i virksomheten drøfter omfang av ordningen og fordeling av rammer mellom de ulike organisasjoner. Premissene for frikjøp vil ofte inngå som del av virksomhetens tilpasningsavtale.

Utstyr for tillitsvalgte

Etter hovedtariffavtalens § 37 nr 4 og 5 skal tillitsvalgte ha anledning til å benytte tjenestestedets kontortekniske utstyr og interne distribusjonskanaler for utsending av protokoller og referater fra drøftings- og forhandlingsmøter i virksomheten. Dersom det er behov for å kunne sende ut annen informasjon som anses nødvendig for medlemmene, skal dette fastsettes i tilpasningsavtalen.

Det kan avtales at virksomhet stiller til disposisjon kontorplass, telefon og virksomhetens kontortekniske utstyr for tillitsvalgte som er gitt hel eller delvis permisjon for å utføre tillitsvervet. Alle tillitsvalgte skal ha adgang til telefon på arbeidsplassen.

Medbestemmelse

Medbestemmelse er et viktig del av bedriftsdemokratiet. I staten er det utviklet et omfattende avtaleverk for medbestemmelse som sikrer at de ansatte og deres organisasjoner involveres i styringen av den enkelte virksomhet. Hovedavtalen i staten gjelder utøvelse av ledelse og samarbeid i den enkelte virksomhet i staten. Hovedavtalen skal legge til rette for samarbeid og dialog mellom arbeidsgiver og arbeidstakersiden, og etablerer et formelt rammeverk for samarbeidet mellom partene.

Faste møter mellom partene

Hver enkelt virksomhet skal tilpasse Hovedavtalen til lokale forhold gjennom en egen tilpassingsavtale, hvor partene i den enkelte virksomhet bl.a. skal avtale hvor ofte og på hvilken måte det skal gjennomføres møter mellom partene. Møtene kan ha ulike betegnelser, medbestemmelsesmøter, samhandlingsmøter, informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter (IDF) osv. På disse møtene utøves medbestemmelse på tre måter:

Informasjon – drøfting – forhandling

Informasjon: Arbeidsgiver plikter å gi de tillitsvalgte om alle sider som berører forhold ved virksomheten. Det dreier seg bl.a. om virksomhetens regnskap og økonomi, vedtak i styringsorgan og administrasjon av betydning for de tilsatte, hvem som tilsettes og hvem som slutter. Informasjon skal gis gjennom flere kanaler, som i møter med tillitsvalgte, allmøter, skriftlig informasjon, eller gjennom elektroniske medier. Dersom en av partene krever det, skal det i den enkelte virksomhetens tilpasningsavtale fastsettes nærmere retningslinjer om hvordan og når informasjonen skal gis.

Drøftinger: Arbeidsgiver skal ta saker som relaterer seg til følgende forhold opp til drøfting med de ansattes tillitsvalgte. Det dreier seg om bl.a. budsjettforslag, omgjøring av en ikke besatt stilling, byggeprosjekter, virksomhetsplaner, anskaffelse og fordeling av utstyr og hjelpemidler, opplæring, oppsetting av arbeidsplan (vaktplan etc.). Også andre saker som ikke er uttrykkelig nevnt i hovedavtalen og som en av partene mener har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal drøftes mellom partene dersom arbeidsgiver eller de tillitsvalgte krever det.

Forhandlinger: Beslutninger som treffes gjennom forhandlinger må ligge innenfor arbeidsgiverinstansens myndighetsområde. Dessuten må de ligge innenfor rammen av budsjettvedtak fattet av Stortinget eller budsjettfullmakter gitt av Stortinget. Beslutningene må også være i samsvar med de instrukser eller prioriteringer som fagdepartementet har fastsatt for virksomheten.

Arbeidsgiver plikter å ta bl. a. følgende saker opp til forhandling med organisasjonene ved de tillitsvalgte: Interne organisasjonsendringer der følgende tre vilkår er til stede: Organisasjonskartet endres, endringen er ment å vare over seks måneder, og endringen medfører omdisponering av personale og/eller utstyr.

• Opprettelse av ny stilling (bemanningsøkning)
• Velferdstiltak og fordeling av velferdsmidler
• Personalreglement

I praksis er det ofte slik at informasjon og drøftinger overlapper hverandre. Hovedforskjellen mellom drøftinger og forhandlinger ligger i at forhandlinger krever enighet mellom partene. Dersom det ikke foreligger enighet, iverksettes tvisteløsningsmekanismer i henhold til hovedavtalen i staten. Ved uenighet i en drøftingssak har partene ingen tvisteløsningsmekanismer å ta i bruk, og det er arbeidsgiver som kan ta den endelige beslutningen.

Tilsettingsråd

Ansatte utøver medbestemmelse gjennom innstillingsråd/tilsettingsråd. Rettigheter og plikter for medlemmene av tilsettingsrådet fastsettes gjennom den enkelte virksomhetens personalreglement. Fornyings- og administrasjonsdepartementet har utarbeidet en mal for personalreglement i statlige virksomheter hvor det bl. a. framgår at:

Det skal være ett tilsettingsråd for tilsetting av kontorsjefer, saksbehandlere og rådgivere m.m. og ett tilsettingsråd for tilsetting av kontorpersonale. Tilsettingsrådene skal ha to representanter for tjenestemennene. Tjenestemannsrepresentantene representerer ikke sin egen organisasjon når de først er oppnevnt, men skal ivareta interessene til samtlige søkere.

For at en organisasjon skal kunne utpeke representanter til innstillingsrådet, må den ha som medlemmer minst 25 prosent av de organiserte tjenestemennene i tjenestemannsgruppen. Primærorganisasjonene under samme hovedsammenslutning kan slå sammen sine medlemstall. Dersom to eller flere tjenestemannsorganisasjoner organiserer tjenestemenn i vedkommende tjenestemannsgruppe, skal de to organisasjonene som har størst medlemstall innen gruppen oppnevne hver sin representant med vararepresentant.

Merk at kunngjøring av ledige stilling i en virksomhet er drøftingssak. Kunngjøringen skal inneholde en beskrivelse av stillingen, opplysninger om tittel og arbeidsområde, kvalifikasjonskrav, lønnsvilkår, arbeidssted og fra hvilket tidspunkt stillingen er ledig. Dette er med andre ord forhold som partene har anledning til å drøfte.