Tid for å utføre tillitsverv
Tillitsvalgte skal settes i stand til å ivareta sine oppgaver etter Hovedavtalen og Arbeidsmiljøloven. Det vil i mange tilfeller innebære at partene blir enige om en ordning med frikjøp.
Med unntak av kommunesektoren finnes det ingen klare avtalebestemmelser om hvor mange timer fri den tillitsvalgte har krav på (for eksempel pr uke) eller om bedriften skal betale for tillitsvalgte på heltid. Hvor mye tid den enkelte tillitsvalgte får til å utøve sitt verv er derfor i stor grad basert på skjønn, historie og kultur.
Ordningen med frikjøp av tillitsvalgte er ulik i de ulike sektorene, men hovedregelen i alle sektorer er at den tillitsvalgte skal ha nødvendig tid til å utføre sine oppgaver. Det kan således oppstilles noen felles retningslinjer, mens andre vil være spesifikke for den enkelte sektor ut fra regelverket (kommune) og historikk.
Det må i første rekke være den tillitsvalgte som vurderer hva som er nødvendig tid, men vurderingen må være veloverveid og knytte seg til arbeidet som tillitsvalgt. Avtale om tidsramme kan være hensiktsmessig, uansett virksomhetens størrelse.
Dersom partene ikke blir enige om hvor mye tid som skal avsettes til tillitsvalgtes arbeid, blir tvisten å behandle som tvistesak etter Hovedavtalenes bestemmelser om tvistebehandling For å bringe saken inn til organisasjonsmessig behandling må partene protokollere at de ikke blir enige om den tid som skal avsettes til tillitsvalgtes arbeid.
Generelle retningslinjer - utgangspunkt
Grunnlaget for frikjøp er at den tillitsvalgte skal settes i stand til å ivareta sine oppgaver etter tariffavtalen og arbeidsmiljøloven og tjenestemannsloven. Det er viktig å skille mellom oppgaver som tillitsvalgt i bedriften og de mer organisasjonspolitiske oppgaver for Parat. For sistnevnte gjelder ikke hovedavtalenes bestemmelser om nødvendig tid. For mange er det imidlertid liten forskjell på den tiden de bruker som tillitsvalgt i forhold til lov og avtaleverk og den tiden de «jobber» for Parat.
Nødvendig tid er den faktiske tid som må brukes for å kunne:
• Forberede og delta på drøftingsmøter med arbeidsgiver
• Forberede og gjennomføre forhandlinger med arbeidsgiver
• Forberede og gjennomføre møter med enkeltmedlemmer i forbindelse med spørsmål som gjelder arbeidsforholdene
Med unntak av kommunesektoren finnes det ingen klare avtalebestemmelser om hvor mange timer fri den tillitsvalgte har krav på (for eksempel pr uke) eller om bedriften skal betale for tillitsvalgte på heltid. Hvor mye tid den enkelte tillitsvalgte får til å utøve sitt verv er derfor i stor grad basert på skjønn, historie og kultur.
Frikjøp varierer fra bransje til bransje og fra virksomhet til virksomhet. Det er derfor vanskelig å trekke ut noen fellesnevnere for de ulike sektorene. Hva som er ”nødvendig tid” må således avgjøres ut fra en totalvurdering av blant annet følgende:
A. Antall medlemmer og yrkes-/personalgrupper
B. Antall bedriftsenheter/avdelinger
C. Geografisk spredning
D. Hvor arbeidskrevende lønnssystemer og/eller arbeidstidsordninger virksomheten har
E. Om det pågår /vil komme omorganiseringer/omstillinger i virksomheten
F. Hva slags problemer medlemmene har
G. Avtaleverkets omfang og kompleksitet
Antall medlemmer og spredning
Hvor mange medlemmer man representerer og deres spredning på yrkes-/personalgrupper er en viktig rettesnor. De reglene som gjelder i kommunal sektor når partene ikke blir enige kan anvendes som et utgangspunkt. Det vil si heltids frikjøp ved 375 medlemmer eller 275 medlemmer når disse arbeider innen de fleste arbeidsområder og er fordelt på minst 15 fag, eller yrkesgrupper. Deretter er det detaljerte regler utover dette ved flere medlemmer. Man kan også velge fellestillitsvalgt innenfor en forhandlingssammenslutning og da slik at man får en tillitsvalgt på heltid ved 200 medlemmer.
Dersom vi skal oppstille noen holdepunkter for tillitsvalgte eller hvilket spenn tillitsvalgte bør kunne forhandle innenfor, kan følgende oppstilling tjene som et utgangspunkt:
0 - 75 medlemmer: 0% - 25% frikjøp
75 – 150 medlemmer: 25% - 50% frikjøp
150 – 300 medlemmer: 50% - 100% frikjøp
> 300 medlemmer: 100% frikjøp eller mer (flere frikjøpte tillitsvalgte)
Tabellen ovenfor kan ikke på noen måte sees på som noen fasit. Det er vanskelig å sette opp faste grenser for hva som skal anses som nødvendig tid fordi behovene varierer fra virksomhet til virksomhet og ut fra hvilken situasjon denne befinner seg i. Forhåndsdefinerte grenser for hva som anses som nødvendig tid, kan dessuten fort bli maksimumsgrenser selv om det åpnes opp for forhandlinger om utvidet tid. Det må derfor brukes skjønn ved vurderingene av hva som er nødvendig tid, og ved utøvelsen av dette skjønnet må man ha for øyet at det kan være store variasjoner i de forskjellige virksomhetene ut fra aktuell situasjon, medlemsmasse, type tillitsvalgt, antall tillitsvalgte og type saker.
Antall bedriftsenheter og avdelinger
Mange virksomheter har flere enheter eller avdelinger. Dersom medlemmene er spredd på flere enheter eller avdelinger så er det normalt mer arbeidskrevende enn om alle er samlet i èn avdeling eller enhet.
Geografisk spredning
Mange virksomheter i både offentlig og privat sektor er organisert med kontor, avdelinger og enheter spredd utover landet. Reisevirksomhet og annen tidsbruk i forbindelse med kommunikasjon med medlemmene må derfor tas med i vurdering av hvor mye tid den tillitsvalgte trenger.
Lønnssystem og arbeidstidsordninger
I noen virksomheter har arbeidstakerne ulike arbeidstidsordninger. Det kan dreie seg om dag og nattarbeid, ulike skiftordninger i ulike avdelinger og hel- og deltidsstillinger. Dersom disse arbeidstakerne i tillegg er omfattet av forskjellige tariffavtaler, vil jobben som tillitsvalgt kunne være svært krevende. Motsetningen er en arbeidsplass der alle jobber heltid, har fast månedslønn og eventuell over tidsgodtgjøring.
Virksomhetens situasjon
Normalt vil det falle ekstra mye arbeid på den tillitsvalgte i forbindelse med omorganiseringer, fusjoner, fisjoner og nedbemanningsprosesser. Dette må arbeidsgiver ta hensyn til. Partene har i denne forbindelse full anledning til å inngå midlertidige avtaler om utvidet tid til tillitsvalgtarbeid. Her er det viktig å huske på at mange virksomheter kan slite med «etterdønninger» etter omstillings- og omorganiseringsprosesser; blant annet i form av trivselsproblemer, utskifting av arbeidsstokken osv.
Medlemmenes problemer
Hva som er nødvendig tid for en tillitsvalgt kan også avhenge av arbeidsstokkens sammensetning. Er du tillitsvalgt for en stabil gruppe medlemmer som er noenlunde like i alder og som har relativt lik bakgrunn, vil problemenes omfang og vanskelighetsgrad ofte være mindre enn om du er tillitsvalgt for en medlemsgruppe med arbeidstakere fra mange forskjellige kulturer; gjerne med ulike morsmål. Inn- og utleie av arbeidstakere, omfattende bruk av midlertidige ansettelser og høyt sykefravær kan erfaringsmessig også skape ekstra arbeid for tillitsvalgte. Det må også legges vekt på hvor regelstyrt medlemmenes arbeid eller yrke er og hvilken bistand de kan ha behov for i den forbindelse.
Avtaleverkets omfang og kompleksitet
Mange tariffavtaler er vertikale. Det vil si de omfatter alle arbeidstakerne i en virksomhet fra «topp til ”bunn». Andre avtaler omfatter bare èn kategori arbeidstakere eller èn yrkesgruppe. Ofte vil tillitsvalgte for medlemmer på en vertikal avtale ha flere og mer sammensatte utfordringer enn en tillitsvalgt for den motsatte typen avtale.
Tariffavtalene har også ulik oppbygning. Noen inneholder lite eller ingen ting om lønn, mens andre kan ha omfattende og til dels kompliserte regler for beregning av lønn og tillegg. I mange tilfeller er tariffavtalene fylt ut med særavtaler tilpasset den enkelte virksomhet / bedrift. Kompleksiteten og omfanget av disse må også tas med i vurderingen.
Kontorteknisk utstyr
Det forutsettes at arbeidsrom med nødvendig utstyr og fri telefon er det normale. Hva som er nødvendig utstyr vil avhenge av de tillitsvalgtes behov, samt av virksomhetens teknologiske utrustning. De tillitsvalgte skal, så langt det er praktisk mulig, gis tilgang til tilsvarende kontorteknisk utstyr som benyttes i virksomheten. Dette kan for eksempel være PC og annet datautstyr, internett, e-mail, telefaks og lignende. Den praktiske gjennomføring avtales mellom partene lokalt.
Møtevirksomhet for tillitsvalgte
Møter innen virksomheten skal skje uten tap av arbeidsfortjeneste (lønn). Hovedavtalene gir ikke rett til overtidsbetaling for tillitsvalgtarbeid. Det må eventuelt inngås lokal avtale om dette. Tillitsvalgtarbeid utenfor ordinær arbeidstid godtgjøres med ordinær timefortjeneste. (Når det gjelder overtidsgodtgjørelse for utøvelse av vervet som verneombud, er det gitt en henvisning til arbeidsmiljøloven 6-5 nr 3. Her heter det at «vernearbeid» som må utføres ut over den alminnelige arbeidstid etter § 10-4, godtgjøres som for overtidsarbeid. Dette gjelder likevel ikke for arbeidstakere som omfattes av unntakene fra arbeidstidsbestemmelsene etter § 10-12, dvs. arbeidstakere i ledende stillinger. Godtgjørelsen for slikt overtidsarbeid for verneombud skal i henhold til aml. 6-5 nr 3, jf § 10-6 11. ledd, utgjøre 40 prosent og ikke overtidssatsene i overenskomsten.
Tjenestefri for tillitsvalgte
Hovedtillitsvalgt, nestleder og sekretær (arbeidsutvalget) og de tillitsvalgte som har spesielle oppgaver, skal ha uhindret adgang til de forskjellige avdelinger i bedriften når det er nødvendig av hensyn til deres verv.
Også øvrige tillitsvalgte skal kunne utføre sitt tillitsverv uhindret, men har ikke en slik bevegelsesfrihet som nevnt foran.
Tillitsvalgte skal ikke uten tvingene grunn nektes tjenestefri for deltakelse når de innkalles til kurs, møter og annet i regi Parat. Begrepet «uten tvingende grunn» må forstås slik at det skal mye til for at tjenestefrihet skal kunne nektes. Imidlertid skal man ta tilbørlig hensyn til at virksomheten ikke lider skade grunnet tjenestefri.
Det er viktig å merke seg at spørsmål om tjenestefrihet skal tas opp så tidlig som mulig, og dersom dette gjøres vil det normalt ikke kunne oppstå tvist om tjenestefrihet kan nektes. Hovedavtalene innen offentlig virksomhet gir som regel tjenestefri uten tap av lønn. Innen privat sektor er det motsatte hovedregelen. Parat dekker eventuell tapt arbeidsfortjeneste i de fleste tilfeller